Skrevet av Kjetil Mogård Bergem
Dette er min påstand.
Det er ikke en revolusjonerende påstand og jeg tror egentlig ingen vil si seg uenige i at det stemmer. Men jeg har lyst å bruke litt tid på å forklare hvorfor jeg mener det og hva jeg legger i god og grundig ledertrening. Av og til trenger man å sette ord på det som kan virke selvsagt, nemlig…
Først og fremst må vi definere hva et godt ungdomsarbeid er. Det kan være lett å tenke at et godt ungdomsarbeid er et stort ungdomsarbeid, men det er ikke en god definisjon. Ungdomsarbeidet i en liten menighet på landet kan være like godt som et stort ungdomsarbeid i for eksempel Bærum! Et godt ungdomsarbeid er et levende arbeid hvor ungdommer blir utfordret, tatt vare på, sett og løftet fram. Et godt ungdomsarbeid har gode led ere som utfordrer, tar vare på, ser og løfter!
Det finnes altfor mange ledere rundt omkring som er ledere for å sitte på lederrommet, jage konfirmantene rundt på natta (med det påskuddet at de skal få dem i seng…), skulke program og aktiviteter, komme for seint og jeg tror alle skjønner tegninga… Dårlig folkeskikk rett og slett!
Jeg tror ofte dette kommer av at de ikke vet bedre. Ingen har skrudd dem på! De bare viderefører en ledertradisjon som de selv har sett, deres forbilder oppførte seg sånn som ledere og dermed (naturlig nok) gjør de det samme! Sånne trender tar tid å snu, men det er mulig! Ungdommene må læres opp, de må rett og slett kurses i hva det vil si å være leder. Ofte er det ikke så mye som skal til før de plutselig våkner!
Der jeg jobber, har vi et ettårig lederkurs for primært fjorårskonfirmanter. Dette kurset er obligatorisk for alle som skal være ledere på konfirmantleir om sommeren. I løpet av et år har vi en weekend og fire kurskvelder på 1 ½ time på høsten og fire kurskvelder på våren. I tillegg til undervisning har kursdeltakerne praksis. På høsten skal de i smågrupper planlegge og gjennomføre en kafékveld (vi har ungdomskafé en kveld i uka) og på våren skal de lage og holde en andakt. Mye tid til å finne på-knappen her altså!
Elementer som bør være med i et ledertreningsopplegg:
- Identitet og selvbilde. ”Hvem er jeg og hva gjør meg til den jeg er?” For å kunne veilede andre, er man helt nødt til å tørre å finne litt ut av hvem man selv er. En god leder er trygg og varm, man trenger å kjenne seg selv litt for å være trygg og varm. Er man usikker og kavete, vil man generere usikkerhet!
- Tro! ”Hva tror jeg på?” En leder i kristent ungdomsarbeid bør ha en bevissthet rundt sin kristne tro. Denne bevisstheten kommer ikke av seg selv. Ungdommene trenger å bli utfordret, veiledet og hørt.
- Kommunikasjon. Hvordan snakker vi til hverandre, med hverandre og om hverandre. Ledere trenger å bli utrustet med noen filter. Det er ikke alt man skal si høyt i alle sammenhenger. Banning, festsnakk og baksnakking er ikke greit i vårt miljø!
Det kan også være fint å sette av en undervisningstime til sjelesorg. Hvordan takler vi at noen betror seg til oss? Hvorfor kan det bli dumt at en gutteleder holder rundt en jentekonfirmant som gråter litt etter kveldsavslutningen?? (Har man aldri blitt fortalt at det er litt uheldig, er det ikke selvsagt at den sunne fornuften setter grenser….) - Jesus som det ultimate lederforbildet! Bruk Jesusfortellingene i Bibelen til å belyse hvordan Jesus møtte mennesker, hvordan han snakket til dem, respekterte dem og så dem.
Det er en grunn til at fullført ledertreningskurs på cv-en kan telle positivt også utenfor kirkens grenser. Et ledertreningskurs gir rom for å finne ut hvem man er i tillegg til at man får en grunnleggende opplæring i å lede andre mennesker på en ydmyk, tydelig og god måte (vi har jo Jesus som lederforbilde tross alt!)
Jeg står fjellstøtt for påstanden min: nøkkelen til et godt ungdomsarbeid er god og grundig ledertrening!