Skrevet av Maria Saxegaard
Jeg er ung og jeg er kristen. Jeg bor i verdens rikeste land med utallige forventninger til en hver tid. Jeg er i en periode av livet hvor man plutselig får en trang til å definere sin identitet. Hvilken utdanning skal jeg ta? Hvor skal jeg bo? Hvor mange jobber klarer jeg å ha? Hvem vil jeg være? Og ikke minst, i hvor stor grad skal livet mitt være preget av det faktum at jeg er kristen?
Da jeg ble spurt om å skrive denne artikkelen var ønsket at jeg skulle si hva jeg tenker om det å høre til i kirken og om det å gå i kirken. To sider av samme sak vil mange mene. Jeg vil påstå at det er så feil det kan bli. Hadde noen spurt meg om hva jeg har fått ut av å være kristen så kunne jeg pratet i timevis uten å nevne søndag klokken 11 én gang. De sterkeste opplevelsene, de beste vennene, de gode minnene, møte med utrolig forbilder og den klokeste lærdommen har jeg fått gjennom kirken. Men da mener jeg ikke nødvendigvis innenfor kirkens fire vegger, men som en del av det kristne fellesskap.
Grunnleggende spørsmål: Hvorfor søker mennesker til steder? Eller, hvorfor søker mennesker til kirken? Jo, fordi der har de et fellesskap. De har noe til felles med de menneskene de møter, og de kan sammen møte Gud. Fellesskap skaper tilhørighet. Tilhørighet styrker fellesskapet. Hvorfor er det ikke mange unge å se i kirkebenkene? Er det fordi det ikke lenger finnes unge kristne i landet? Nei, absolutt ikke. Jeg har møtt utallige fantastiske, unge kristne i løpet av mitt liv. Og her er hva jeg har lagt merke til: De unge kristne jeg møter har jeg møtt gjennom ulike arrangementer og organisasjoner. Kfuk-Kfum, Ten Sing, KRIK, Acta, klubb. DET er fellesskap. Og det er her de unge søker, fordi her finnes det andre de har noe til felles med. De er unge, og de har troen på Gud. En situasjon voksne ikke alltid skjønner kan være veldig krevende. I disse fellesskapene får de uttrykt sin tro. I disse fellesskapene holder de gudstjenester. Her har de en tilhørighet.
Den vakreste gudstjenesten jeg har vært med på var i sommer. I fjellhallen på Gjøvik under TT:11 i regi av Kfuk-Kfum. Her var nesten 2000 unge mennesker samlet til gudstjeneste. Jeg gråt. Det var så vakkert, og det rørte meg mer enn tusen gudstjenester hjemme har gjort. Å få oppleve Kristus så nært i et trygt fellesskap gir unge mulighet til å ta imot det som ellers kan være vanskelig og fremmed. Brødet og vinen gir håp og styrke. For en usikker konfirmant er det å tørre å strekke ut hånden og ta imot dette, et stort skritt. At kirken kan være med å styrke den enkelte ungdom er godt å se.
I min tid som leder i kristent ungdomsarbeid har jeg ofte fått spørsmålet fra menighetsråd og prester; Hva er det vi kan gjøre for å få dere unge til kirken? Hva gjør vi feil? Ofte mister jeg litt motet når jeg skal prøve å sette ord på hva «de gjør galt». Men en ting mener jeg klart om den saken: Vi unge er i kirken. Jeg er i kirken hver mandag, tirsdag og onsdag kveld i forbindelse med korøvelser, Ten Sing, konfirmantarbeid, osv. Vi er der! Vi bruker kirken, men ikke nødvendigvis søndag morgen. Vi ber, synger, tenner lys og har andakt. For meg er dette gudstjeneste godt nok.
What’s in it for me? Hva får jeg ut av å være en del av kirken? På det stadiet jeg er i livet tror jeg det viktigste er å kunne utfolde meg selv, og å styrke min tilhørighet og mitt fellesskap. Og det er ikke sikkert de sterkeste båndene er å finne i gudstjenestene. Det er ikke sikkert det er der jeg får de sterkeste opplevelsene med Gud. Derimot gleder jeg meg til sommeren og gudstjeneste i fjellhallen på TT, jeg gleder meg til å dirigere barnekorene mine i kirken på tirsdag, jeg gleder meg til å reise på ledertreningskurs i vinterferien. Og, når den tid kommer, så gleder jeg meg til å bli en del av nye fellesskap. Jeg gleder meg til kirkekaffe i en alder av 80. Kirken er allsidig, og den omfavner alle aldersgrupper. Hvor man ønsker å ta imot Gud er opp til den enkelte. Å høre til i kirken er mer enn å gå i kirken i høymessetiden.
Foto: http://www.flickr.com/photos/nroberco/5348835834/sizes/z/in/photostream/
Veldig sant og veldig godt skrevet. Jeg har aldri sett på det på den måten før. Du er flink Maria!