Jeg er sokneprest i Ilen i Trondheim. I en årrekke har jeg undervist og veiledet konfirmanter, ungdomsledere, videregående elever og kolleger i emner knyttet til seksualitet, pubertet, grensesetting i forholdet mellom ledere og deltakere når det gjelder seksualitet, m.v. I dette arbeidet har jeg hatt nytte av innspill fra fagpersoner knyttet til Norsk forening for klinisk seksologi.
I denne artikkelen deler jeg noen av mine erfaringer fra undervisning om sex. Mitt utgangspunkt i samtale med unge om dette temaet kan uttrykkes med slagordet ”Det er langt fra null til knull!” (lånt fra seksologene Elsa Almaas og Espen Ester Pirelli Benestad).
I undervisningssituasjonen møtes ulike erfaringer
Enhver kommunikasjon må ta hensyn til at de som snakker sammen har ulike rammer for å forstå det som formidles. Vi kan ikke være sikre på at det budskapet vi tror vi sender blir tatt imot slik vi forventer. Dette blir svært tydelig når vi underviser eller veileder om sex.
Jeg må gå ut fra at de unge jeg snakker med eller underviser har egne seksuelle erfaringer av en eller annen art. Det kan være de husker sex-leker som barn, forelskelse i barnehagen, opplevelse av seksuell opphisselse, observasjon av foreldres intimitet, utforskning av egen kropp, opplevelse av egen seksuelle orientering, erfaring med onanering/masturbering, seksuell debut, uønsket seksuell oppmerksomhet, gledesfylte seksuelle erfaringer, overgrep osv. Disse erfaringene vil være med, bevisst eller ubevisst – når temaet er sex. Emnet kan derfor av noen oppleves urovekkende, ekkelt eller pirrende. For de aller fleste gjør egen erfaring at undervisningen oppleves spennende og interessant.
Som formidlere må vi behandle tilhørerens erfaringer med respekt og anerkjennelse. Vi skal være svært forsiktig med å la dem utlevere sine egne erfaringer i en undervisningssituasjon som ikke gir tilstrekkelig trygghet for den som vil dele sin historie. Deres egne fortellinger hører hjemme i trygge rom, som sjelesorg eller terapi.
Når jeg skal snakke om sex må jeg også være meg bevisst mine egne seksuelle erfaringer. Hva er min seksuelle historie? Hvordan opplever jeg min egen kropp? Hva er mitt forhold til seksuelle ytringer? Er jeg avslappet når jeg snakker om dette emnet, eller trigger det egne opplevelser som gjør det vanskelig for meg? Er jeg trygg nok til å snakke med unge om sex? Et avklaret forhold til egen erfaring og en trygghet i forhold til egen seksualitet er en forutsetning for å kunne snakke naturlig om sex. Men det er ikke min egen seksuelle erfaring som skal formidles. Det vil lett bli en grenseoverskridende og vemmelig opplevelse for tilhørerne. Egen seksuell erfaring er ikke noe tema for ”vitnesbyrd”!
Sex er nå
I kristen etisk veiledning til ungdom (les: konfirmantundervisning) har temaet oftest vært behandlet under overskriften ”Sex og samliv”. Karikert kan vi si at sex (les: samleie) har vært omtalt som noe de unge ikke skal drive med nå, men ha til gode til de en gang i fremtiden finner en livsledsager. Dette blir galt. Galt pedagogisk fordi det er lite engasjerende å snakke om noe som er uaktuelt her og nå. Og galt fordi seksualitet er mye mer enn samleie mellom voksne partnere. Seksualitet er et grunnleggende menneskelig fenomen med mange ulike ytringsformer, tilstede gjennom hele livsløpet. Sex er høyst aktuelt for dem nå.
Undervisning og veiledning må ta utgangspunkt i den livssituasjonen de unge er i og den seksuelle praksisen som er relevant for dem nå. Vi må ta på alvor den påvirkning de mottar fra media og ungdomskultur. Vi må kjenne til hva som skjer på fester, hvordan de dater, hvordan sexfiksering og kroppsidealer oppleves. Undervisningen må også bygge på de erfaringer de har med seg fra barndommen av.
Målet for undervisningen er for meg å bevisstgjøre seksuell erfaring og identitet med den hensikt å øke deres trygghet og glede i forhold til egen kropp, hjelpe dem til å bestemme over egen kropp, og lære dem å forvalte sin seksualitet på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Alt sammen her og nå.
Jeg har hatt glede av å bruke lengdeperspektiv og vid forståelse av seksuell utvikling for å kunne nærme meg temaet så ufarlig og relevant som mulig. Jeg har understreket at seksualiteten inkluderer erfaringer helt fra fødselen av (opplevelse av velvære når barnet blir kost med, blir strøket over bar hud, får mat fra mors bryst), og at den utvikles gjennom barneår og førpubertet (når små barn oppdager sitt kjønnsuttrykk, nyter stimulering av kjønnsorganer, leker seksuelle leker med andre barn). Seksualiteten kommer inn i en ny fase fysisk og psykisk i pubertet/ungdomstid (endring av kroppens utseende, hormonelle svingninger, ny interesse for andre, utprøving, aktiv bruk av onani/masturbasjon, avklaring av seksuell legning osv). Den vil om alt går greitt etter hvert finne en voksen form der man er i stand til å utvikle likeverdige seksuelle relasjoner. Seksualiteten blir ved så lenge vi lever, selv om fysiske forhold kan endre uttrykket (konfirmanter har vanskelig for å forestille seg at mennesker over 25 år har et aktivt seksualliv!).
Når man er ung skal man leve med sin seksualitet slik den er nå. Det er ikke noe poeng å strekke seg etter noe man ikke er klar for. Når man er ung skal man finne ut av ting. Man skal venne seg til en kropp som stadig endrer seg. Man skal lære å akseptere resultatet når puberteten er ferdig, selv om puppene ikke er store nok eller pikken ikke lang nok. Det er naturlig at man i denne fasen blir blyg over kroppen sin (låser døren når man går på do), selv om man noen år tidligere sprang naken rundt i huset. Når man er ung kan det være flott å ha en kjæreste, flott å onanere, bra å lære hvordan kroppen fungerer. Seksuell glede forutsetter at man er ærlig mot seg selv og vet hva som er godt for seg selv. Men ”Det er langt fra null til knull!”. Før man blir i stand til nyte et nakent møte med en annen kropp fullt ut, må man være ganske trygg i seg selv. Seksuell debut (= første samleie) haster ikke. Det er masse å øve seg på i mellomtiden.
Konfirmanter blir ofte overrasket når de hører at statistisk debuterer både gutter og jenter mellom 17 og 18 år. De har ofte en forestilling (skapt av skryt?) om at alle de andre har mer erfaring enn dem selv. De blir også overrasket over at så mange undersøkelser rapporterer at debuten ikke var noen god opplevelse. Jeg har brukt enkle elevøvelser for å gjøre oppmerksom på hvor lite det skal til før kroppen blir stiv. En stiv og redd kropp får ikke lett en god orgasme. Øvelsen kan være som følger: To og to går sammen. Den ene lukker øynene mens den andre håndleder ham/henne rundt i rommet. Etter et par minutter bytter de roller. Når øvelsen er slutt ber jeg dem tenke etter hvordan kroppen kjentes når de ble ledet rundt uten å kunne se. De fleste opplever stivhet i kroppen, kanskje også ubehag eller redsel. Mitt praktiske spørsmål blir da: Hvordan tror du det da er å være naken sammen med en du ikke er trygg på, og skulle gjøre noe du aldri har gjort før, og som du ikke vet om du får til?
Sex er flott og godt
Utgangspunktet for god kommunikasjon om seksualitet er at det er flott og godt. Vi tror til og med at Gud har skapt oss til seksuelle vesener. Skapelsesberetningens glede over kjønn, og Salomos høysangs beskrivelser av det gode seksuelle møter, kan gjerne brukes. Det som er flott og godt kan vi snakke ærlig og direkte om. Finn ord du er bekvem med å bruke, og pakk ikke inn seksualiteten i latinske termer.
Seksualitet kan være en positiv drivkraft og en ressurs til glede for alle, uansett seksuell legning. Det er viktig å inkludere alle slags legninger og kjønn i undervisningen og fremstillingen av det alminnelige. Til det hører en gjennomgang av hetero-, homo-, biseksuell. Jeg snakker alltid også om en kategori som vi kan kalle ”aseksuell”, dvs en som her og nå ikke er interessert i å ha sex med noen, men som like fullt kan ha glede av nærhet og sensualitet. Noen velger av en eller annen grunn å leve seksuelt avholdende gjennom livet. Jeg omtaler også transing, opplevelse av å ha feil kjønn osv, alt i den hensikt å alminneliggjøre forskjellighet. Det må selvsagt også forutsettes at ungdommene som er tilstede er forskjellige.
Når det gode blir vondt
Når vi snakker til en gruppe unge kan vi med stor sannsynlighet regne med at noen av dem har opplevd seksuelle overgrep, kanskje i sitt eget hjem. Noen kan ha hatt erfaringer med salg av kroppen sin, kanskje i bytte mot alkohol eller dop. Noen har debutert seksuelt, og flere av de andre vet sannsynligvis om dette. Det kan godt være at erfaringen har vært god, men det er slett ikke sikkert. Noen sliter med å finne ut av sin seksuelle identitet. Mange opplever at de ikke har en fin nok kropp, og for noen er dette alvorlig. Det er viktig at undervisningen følges av tilbud om samtale med meg eller andre voksne. Det er også lurt å henvise til hjelpetelefoner for unge, helsesøster på skolen osv.
I vårt arbeid med ungdomsledere lærer vi dem opp til å be om tillatelse til å gå videre til de voksne lederne/prest/helsesøster dersom de får betroelser om overgrep. Det er svært tungt for unge ledere å bli delaktig i ”hemmeligheter” de ikke hvordan de kan håndtere.
Moralen er ikke hovedpoenget
Jeg er overbevist om at mange unge forventer at vi skal preke moral til dem når sex er tema. Selvsagt har jeg mange meninger om moral og etikk, ut fra egen erfaring, kunnskap og kristen tradisjon. Men det er viktigere at jeg er interessert i deres liv og respekterer dem. Gjennom det kan jeg gi dem tro på at seksualiteten er en ressurs de kan få glede av.
Da vil de kanskje også høre etter når jeg kan fortelle at stabile samliv statistisk fører med seg mye godt.
Hvordan skal man formidle kristne verdier omkring seksualitet til kristne ungdommer? Diskutér seksualitet i kommentarfeltet under.