Skrevet av Jane Christin Siewartz Dahl
Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» (Luk 19,1-10 )
Sakkeus var ikke særlig godt likt. Han var toller, han krevde penger av folk. Og ikke nok med det, han var overtoller, så han var med på å bestemme at dette skulle skje. Det står i Bibelen at han var svært rik. Sakkeus tjente godt, og ofte var grunnen til dette at tollerne tok mer penger enn de skulle ha, og puttet det i egen lomme. Han hadde nok ikke mange venner blant «folk flest».
Og denne dagen er det kamp om plassene. Alle har hørt om en Jesus som reiser rundt, som taler om Gud, som gjør store undre. Alle vil se han, møte han. Sakkeus var ingen høy mann, og så ingen ting så lenge han sto midt i folkemengden. Og jeg kan tenke meg at det ikke var mange som hadde lyst til å la han få komme foran i mengden så han fikk se. De tenkte nok at det kunne være det samme med Sakkeus.
Men Sakkeus gir seg ikke. Av en eller annen grunn, så bare MÅ han se Jesus. Og lysten er så stor, at den rike, høytstående Sakkeus, han gjør noe så barnslig som å klatre opp i et tre! Det var absolutt ikke sånn en overtoller skulle oppføre seg. Men noe driver Sakkeus opp i treet.
Og samtidig, så er det en annen som drives frem i historien. For midt i alt menneskemylderet, midt i alle ropene, alle som ønsker å snakke til Jesus, se Jesus – så kikker Jesus istedenfor opp og ser Sakkeus i morbærtreet. Morbærtrær kan bli ganske høye, og har forholdsvis tett løvverk. Det er ingenting som tilsier at det var naturlig å få øye på Sakkeus i treet. Og hvem går vel og titter opp i trærne uansett, når man har en hel folkemengde rundt seg?
Men Jesus visste at Sakkeus var der. Han kunne ha ignorert han. Men Jesus går bort til treet, kikker opp på Sakkeus, og inviterer seg selv på middag! Og han gjør det ikke som noe spørsmål. På samme måte som Sakkeus bare måtte se Jesus, sier Jesus at han må ta inn hos Sakkeus. Ja, i den greske originalteksten står det faktisk at Jesus sier at det er nødvendig at han tar inn hos Sakkeus!
Det er som om Jesus dras mot Sakkeus. Bibelen forteller oss at Gud lengter etter sine. Han dras mot oss, både når vi lengter etter han, og når vi snur ryggen til. Gud gir aldri opp. Og uavhengig av hvor vi er hen, om vi føler oss nært eller fjernt fra Gud, så ser Han oss. Så ønsker han å ha kontakt med oss. Han ønsker å komme inn i våre liv.
Det skjer noe med Sakkeus i dette møtet med Jesus. Jesu tilstedeværelse får betydning for Sakkeus’ liv. Han innser at det han har gjort tidligere, ikke er bra. Han får en fokusendring.
Sakkeus opplever at den rikdommen han har spart seg opp, ikke betyr det samme lenger. Han bestemmer seg derfor for å dele med de som har mindre. Og han innser at han må gjøre opp for sine gamle synder. Han vil betale tilbake alt han har tatt for andre, og mer til.
Sakkeus gjør folkemengdens murring til skamme. De reagerer på at Jesus vil ha noe med en slik fyr å gjøre. Sakkeus viser dem at han ikke lenger er denne fyren.
Jesus har den virkningen på folk. Når han blir i fokus, får resten av livet en annen mening. Det er ikke så viktig hva vi sparer på her på jorda. Det er ikke så viktig hvilken status vi har. Det betyr i bunn og grunn veldig lite, for en dag skal vi forlate alt det. Da er det bare den evige Gud som holder. Bibelen oppfordrer oss til å foreta en slik fokusendring. Til ikke å fokusere på hva vi har eller ikke har, men på å gjøre godt mot hverandre:
«Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.» (1 Tim 6:17-19)
«Å ha et liv handler ikke om hva du har i livet – men hva du gjør ut av det du har!» sa ei venninne av meg en gang. Jeg tror det er noe av dette Sakkeus opplever, og jeg tror det er det vi skal lære av Sakkeus. Vi skal ikke sette vårt håp til rikdom og jordisk gods, slik Paulus skriver til Timoteus. Vi skal sette vårt håp til Gud. Vi skal leve på jorden slik at vi får et liv i himmelen. Det handler om å søke Jesus, slik Sakkeus søkte Jesus. Det handler om å si ja når Jesus kommer og vil ta inn hos deg, når Jesus vil bo i hjertet ditt. Det handler om å takke ja til den gaven Jesus gir oss når han tar straffen for vår skyld med seg opp på korset.
_____________________________________________
Foto: http://www.flickr.com/photos/chocaholic/394523066/