Skrevet av Maria Saxegaard
Bokserie: Muffintoppen
Forfatter: Anette Løken Jahr
Gjennom en serie på fire bøker tar forfatter Anette Løken Jahr oss med til Muffintoppen. Der møter vi fire barn: Viktor, Mina, Martin og Waqar. Barnas perspektiv er fordelt på de fire bøkene, hvor vi i den første følger Viktor og i den andre Mina. Det er de to første bøkene denne anmeldelsen baserer seg på.
Anette Løken Jahr er utdannet journalist og har jobbet mange år med TV-produksjon. Hun er opptatt av å fortelle barn om toleranse, nestekjærlighet og medmenneskelighet på en humoristisk og hverdagslig måte. En avgjørende brikke i hennes bokprosjekt er illustratør Erik Ødegaard. Illustrasjonene er mange, med et stort fargespekter og tydelige uttrykk. Ødegaard gjør bøkene både ekstra spennende og mere lettleste.
Handlingen i den første boken «Viktor i femte» skildrer Viktors hverdag etter at foreldrene har gått fra hverandre og han og moren flytter til blokka på Muffintoppen hvor han møter de tre andre barna. Han skal bli fotballproff på FC Barcelona, men drømmen møter sin første utfordring da han ikke får lov til å være med å spille på banen. Det er da Mina dukker opp for å hjelpe han. Han møter også Waqar fra Iran og lærer at det ikke er alle steder i verden man kan tro på hva man vil. I den andre boken, «Mina nesten verdensmester», er det Mina vi følger. Hun skal delta på et svømmestevne og drømmer om å bli verdensmester. Hun funderer mye på store og små ting, som hva som skjer når vi dør og på kjærligheten. Viktor er kjæresten hennes, men det vet han ikke, bare Mina vet det.
Bøkene har en enkel og hverdagslig handling – kanskje litt for enkel. Ettersom bøkene er beregnet på aldersgruppen 7-11 år synes jeg den blir for stillestående. Jeg savner mere fyll og flere sider. Det trenger ikke være dramatikk, bare mere handling. Det hverdagslige blir til tider litt for hverdagslig. Derimot er den flott bok for barn som begynner å lese på egenhånd. Kombinasjonen av tekst og bilder gjør det til en lettlest og helt ok spennende bok.
Kristendomsbudskapet er klart til stede. Da mest med fokuset på åpenhet og nestekjærlighet, men også på temaer som livet etter døden, hvor vi kommer fra og hvor vi til slutt havner. Det er store emner, berørt på en forsiktig men direkte måte. Slik det må gjøres for at barn skal klare skjønne betydningen av ordene. Fortellingen om David og Goliat kommer tydelig frem i den første boken gjennom å bli direkte gjenfortalt før den indirekte infiltrerer resten av handlingen. Jahr sildrer tanker barn lett kan følge og forstå, samtidig som de utfordrer barna til å tenke videre. Jeg synes måten dette er gjort på er meget elegant.
Bøkene er morsomme og alvorlige om hverandre, og det er nettopp det som gjør at jeg, selv med mangel på den store spenningskurven, liker bøkene. Jahr skriver til barn på en måte som uttrykker at hun ikke undervurderer dem, at hun tar den på alvor og ønsker å utfordre dem. Jeg er ikke overbegeistret, men ser samtidig at andre kan være uenig med meg på akkurat det.