Skrevet av Sunniva Gylver
Grafitti-altertavlen i en kirke i Køben. Den er noe av det jeg tenker på, når jeg tenker på skapelse og skaperglede. – Dette har jeg aldri gjort før, sa grafittimalenen på Nørrebro, da han ble spurt om å lage altertavlen til Brorson kirke i nabolaget. Han laget en fantastisk altertavle, en eksplosjon av farger, og bibelverset: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for GOD IS LOVE. På dansk, engelsk og arabisk – hovedspråkene i området. Dette har jeg aldri gjort før, sa vel også imamen som ble spurt om å lese korrektur på arabisken på altertavlen….
GOD IS LOVE. Gud er kjærlighet. En skapende kjærlighet, som elsket fram alt fra ingenting. Tenk det! Skal du lære deg latin noen gang, så er ikke dette det dummeste å imponere med: Creatio ex nihilo – Gud er den eneste som har skapt av ingenting. Den eneste som har vært forut for alt annet. Den eneste som ikke er skapt.
Gud skapte i vei, og så på sitt eget skaperverk og syntes alt var skikkelig bra. Ekte skaperglede, i følge Bibelen. Jeg har kjent på skaperglede når jeg har fått til en bra fest, der mange gode samtaler er blitt skapt. Når jeg har laget en bra dans. Eller en preken jeg synes funker. Andre jeg kjenner er utrolig gode på å lage bilder, mat, musikk, klær, kort, quiz… Skaperglede når noe er skapt – det kan både Gud og vi mennesker kjenne på. Men bare Gud har skapt av ingenting – den første og største. Skaperen med stor S.
Vi mennesker er skapt. Hva er det å være skapt? Skapt av Gud, i Guds bilde, som Guds barn, venner, medarbeidere, disipler. Med Guds signatur. Med guddommelig stempel. Wow.
Å være skapt, er å være villet og formet av Skaperen selv. Gud har villet deg, meg, oss alle. Gud har formet oss, og kjenner oss ut og inn. På godt og på vondt. Noen ganger kan det kjennes som en stor kjærlighetserklæring å hvile i. Vi kan faktisk ikke gjøre noe som kan få Gud til å elske oss mer eller elske oss mindre. Andre ganger kan vi bli rasende på Gud: Skapte meg sånn – hva ville du med det?!! Jeg talte om dette tema på en festival en gang, og i pausen etterpå, kom en jente bort til meg:«Du snakker om at vi er skapt og elsket av Gud, hver av oss med vårt helt unike (finger)avtrykk. Pisspreik. Hva hjelper det, når jeg hater meg selv?».
At Gud var fornøyd med sitt skaperverk, betyr jo ikke at vi alltid er fornøyd med oss selv. Noen ganger skulle vi ønske at vi var nesten hvem som helst annen enn oss selv. At vi var kulere, penere, snillere, sterkere i troen, morsommere, flinkere. Det kan virke lettvint når den kule ungdomslederen sier at du er skapt i Guds bilde og Gud elsker deg akkurat som du er. Men det er faktisk sant, så vi kan ikke slutte å si det. Vi må bare hjelpe hverandre til å kunne tro det; – se hverandre med Guds blikk, som både bekrefter og utfordrer oss.
Noen ganger er det vanskeligst å se Guds bilde i andre mennesker, særlig hvis de plager oss eller krenker oss. Alle steder finnes det slike erfaringer – kanskje er du en av dem. Hvis noen gjør det mot deg, så plager og krenker de faktisk Gud selv. Hvis vi gjør det, så plager og krenker vi Gud selv. «Det du gjorde mot en av mine minste, har du også gjort mot meg» – og «det du ikke gjorde mot en av mine minste, har du heller ikke gjort mot meg», sa Jesus. Stort ansvar og stor mulighet.
Å være skapt er å være felles-skapT, som Per Fugelli sier. Skapt til fellesskap – med Gud, med hverandre og med alt som lever. Å være fellesskapt er å være satt inn i en sammenheng som er større enn meg selv og mitt liv. Å være fellesskapt betyr at jeg avhenger av fellesskapet og fellesskapet av meg. At jeg har ansvar for å ta vare på mennesker, dyr, natur og miljø. Og at jeg skal kunne forvente at andre gjør det samme.
GOD IS LOVE. Gud er kjærlighet. Og vi er skapt. Det er et bra utgangspunkt.
Illustrasjonsfoto: Altertavlen fra Brorson Kirke, København