Skrevet av Brage Molteberg Midtsund
En del av mitt arbeid er å drive en barneklubb med over 50 barn. En høst fikk jeg bli kjent med en ny venn som gikk i 2. klasse. Han hadde et ekstra kromosom.
Det tok litt ekstra tid å bli kjent med han. Språket var ikke helt på topp. Han var litt sky. Men vi ble bedre og bedre kjent. Etter noen ganger med klubb kom han smilende bort til meg hver gang vi møttes før klubb. Han holdt meg i hånden da vi spaserte de 200 meterne bort til kirken.
Etter klubb pleide jeg å kjøre ham hjem. Han begynte å kjenne igjen bilen min. Vår faste rutine var at han måtte lete og finne bilen når vi skulle dra. Jeg rotet den alltid bort.
I bilen min er det glasstak. Ved å trykke på en knapp skyves et skjermbrett bort og hele taket blir til et vindu mot himmelen. Vennen min lærte seg dette. Hver gang jeg kjørte ham hjem, trykket han på knappen. Skjermbrettet gikk bort. Himmelen åpnet seg for oss. Og han ropte: Se!
Jeg bruker så mange ord for å fortelle om Gud. Noen mennesker sier utrolig mye om himmelen, nesten uten et eneste ord.
Kjære Gud! Takk for at du har gitt oss himmelåpnere. Hjelp meg til å bli akkurat slik som vennen min.