Skrevet av Stian Kilde Aarebrot (41), areopagosprest og daglig leder av Etter Kristus, et nettverk for praktisk etterfølgelse. www.etterkristus.no
Når du leser Jesus-fortellingene i Bibelen kan det ofte virke som Jesus velger ut sine disipler, ved å rusle bort til dem og si «følg meg», før alle som hører de magiske ordene slipper garn, hammer, spiker, spill-konsoll, iPhone og annet de har i hendene og følger etter, som om Jesus var en slags Jedi Master fra Star Wars, som bare sveiper hånda si over pannen på den han snakker til: Du er utvalgt – nå skal du følge. Mesteren trenger eselet ditt.
Men kallelses-fortellingene går også den andre veien. I Johannes-evangeliet utspinner det seg en ganske annen historie om hvordan Andreas, Peters bror, og en til blir disipler av Jesus.
Scenen som utspiller seg er smått absurd. Døperen Johannes, kledd i kamelhårskappe, knaskende på sprøstekte gresshopper, utstasjonert ved Jordans bredder, for å forkynne til omvendelse, står og prater med to av disiplene sine. Kanskje har han tatt en honningpause, innimellom dommedagsforkynnelsen sin, da han får øye på søskenbarnet sitt, Jesus, som kommer gående. Det er mye Johannes kunne sagt der og da, som normal respons på at søskenbarnet kommer på besøk, men i stedet utbryter han: «Se, Guds lam!»
De to Johannes-disiplene ditcher Johannes umiddelbart (Johannes la vel litt opp til det) og begynner å rusle etter Jesus, på behørig avstand. Det minner om stalking. Jesus synes i alle fall det er såpass merkelig oppførsel, at han stopper opp og spør dem hva de leter etter. De svarer (i kor?) i god «goddagmannøkseskaft»-stil: «Rabbi, hvor bor du?» Så svarer Jesus like rart: I steden for å oppgi adressen sin, som jeg ville ha gjort, sier han bare «Kom og se!». Så blir de to med og henger med Jesus resten av dagen.
Videre i teksten følger det at én av disse to Johannes-disiplene, Andreas, var broren til Peter, som begge endte opp som medlemmer av «De tolv Jesu apostler». I den ortodokse tradisjonen kalles Andreas for Protocletos, «den først kallede».
Å være kalt, utvalgt, kan altså også være å bare bli nysgjerrig på Jesus, å snike seg etter på behørig avstand. Og når Jesus stopper, sier han aldri «Les dette først. Sett deg inn i de evige sannheter om meg, om min natur, at jeg er en del av noe som heter Treeningheten, at jeg er født av en jomfru og har dødd for dine synder og lever i dag. Når du har forstått og tilsluttet deg alt dette, er du klar til å følge meg». Nei, han sier et enkelt «Kom og se!». Så får vi se da.