Skrevet av Christen Christensen
Alt det som er vakkert bærer i seg en kime av det enkle, tror jeg. En enkelt tone i en symfoni av Mozart, eller et ord fra et dikt. En hendelse i en roman. Et godt smil. En trillende latter, eller en ikke forventet god klem. En kopp kaffe. I trygge, imøtekommende øyne. I naglemerkede hender.
Lyktestolpen i C.S Lewis bøker om landet Narnia er en slik vakker enkel detalj i et eventyr og en historie som går langt forbi den. Lille Lucy har forvillet seg inn gjennom klesskapet uten ende, og kommer famlende ut i en skog blant stikkende granbar og kald snø. Hun tar noen prøvende skritt ut i skogen før hun ser en skinnende lyktestolpe i det kalde landskapet. Denne enkle detaljen syntes jeg bærer i seg et løfte om håp i den store fortellingen om Løven, heksa og klesskapet. Den minner oss på at lyset er sterkere enn kulden og mørket, og lyktestolpen gir håp til tross for at man står midt i en ukjent skog i bitende kald vinter.
Livet er så svært, og det kan være så mye godt vi opplever – så mange fine minner, fredfulle stunder og gode velsignelser i hverdagen. Men livet er allikevel også noe mer enn godt. Livet er også vondt og slitsomt iblant. Hjelpeløst, utfordrene og til tider fullt av sorg og savn. Uansett alder tror jeg alle har smakt på livets vanskelige sider fra tid til annen. Det er ikke alltid svart/hvitt, men fullt av gråtoner. Hver dag møter vi livets utfordringer; i møte ensomhet, i møte med det å ikke føle seg godtatt. Vi møter motløshet i situasjoner hvor vi ikke mestrer det som tilsynelatende alle andre mestrer. En følelse av håpløshet i den endeløse jakten på seg selv, eller i det å finne noen å dele livets mangfoldighet med. Men det kan også dreie seg om meninger og holdninger, om standpunkt og debatt – slitsomme konflikter som tærer på kroppen og sinnet.
Og iblant hender det at mørket senker seg over livene våre: når de vi har kjær blir borte, når vennskap og kjæresteforhold tar slutt, når uvennskap og bitterhet tærer på livslyst og glede, da kan vi kjenne på en hjelpeløshet i møte med livet som ble så svært, og så annerledes enn vi trodde.
Hans Børli, en norsk dikter, har sagt noe om dette, om hvor tøft det faktisk kan være enkelte ganger, og at motbakker ikke alltid fører oppover:
”Mennesket vokser i livets strid
heter det velberget
blant dem som har striden bak seg.
Je veit itte om je er enig.
Sjøl syntes je heller at je har minka.
Snart e je så liten at je kan se opp
på himmelen gjennom lissehøla i skoa mine”
Vi er dessverre ikke spart fra livets vanskelige ting, selv om det heller ikke alltid dreier seg om det vondeste. Ofte kan det bare være hverdagens grå kappe som har gjemt lyktestolpen for oss og lagt en demper på livsgleden. I slike situasjoner så kan det virke som om det ikke finnes noen enkle, trygge holdepunkter.
Jeg tror heller ikke Sakkeus var spart for det livet utsetter oss mennesker for, i teksten om Sakkeus hører vi om hvordan han lette og fant et trygt holdepunkt. I den enkle tro på at dersom han bare greide å klatre opp i det treet, og fikk SE, om så bare et lite glimt av denne mannen fra Nasaret, så ville noe forandre seg. Jeg tror ikke han visste hva. Jeg tror bare at nysgjerrigheten, og denne dype lengselen etter noe mer i livet, som vi alle har kjent på; drev ham til å gjøre det. Det er nesten humoristisk å se hvordan Jesus møter ham med den største selvfølgelighet; ”Sakkeus, skynd deg ned, og så går vi og spiser hos deg!”. Ikke bare vet han hvem Sakkeus er, nei – han inviterer seg like godt inn i livet hans og sier han vil gjerne spise mat hos denne lille overtolleren.
Det er noe som skjer med Sakkeus i nærheten av Jesus. Plutselig vil denne rike mannen gi halvparten av hva han eier til de fattige, og betale tilbake til dem han har presset penger av. Det blotte nærvær av Jesus endrer hele livet til Sakkeus.
Det skjer noe i Jesu nærhet.
Temaet for denne andakten er enkel tro: Og jeg tror noe av den enkle tro og det enkle evangelium ligger her i hva vi kan lese i Johannes 6.28:
”Da sa de til ham: ”Hva er så de gjerninger Gud vil at vi skal gjøre? Jesus svarte: ”Dette er den gjerning Gud vil at dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.””
Det enkle evangelium består i at Gud elsker oss og at han tilbyr oss den mest verdifulle gaven som noen gang er gitt: Jesus og korset. I denne enkle bekjennelse, uansett livssituasjon; kan vi gi våre liv i Hans hender, og barnslig klynge oss til Ordet om en Gud som til tross for våre utfordringer er der allikevel. En Gud, hvis det skjer noe med oss i hans nærhet. Her tror jeg det er her kraften til et slitesterkt liv ligger. Å ha en enkel tro består i å ta imot det enkle budskapet om en Gud som har ofret, og gitt det som er størst av alt –
FOR MEG.
FOR DEG.
Det Gud tilbyr er ikke en snarvei til lykke, opplevelser og liv uten bekymring, nei – smerten blir ikke alltid borte, den henger ved; og motbakkene fører ikke alltid oppover;
– men tross alt skal det vokste opp sypresser istedenfor tornekratt, som det står skrevet i Jesaja.
– tross alt lyser lyktestolpen i den kalde skogen.
– tross alt ser vi himmelen gjennom lisshøla i skoene våre.
Som kraften i Jesu nærvær var livsforvandlende for Sakkeus, for disiplene, for en kirke og millionvis av ærlige troende gjennom historien, er Guds kjærlighet DEG nær, og kan være forvandlende i ditt liv. Det er et enkelt, evig og vakkert budskap med tyngde nok til å stå slitesterkt, midt i livet – som kan bli så svært og vanskelig for oss iblant. Mitt ønske er at vi som kirke og kristne i dette landet, kan søke tilbake, og fokusere på denne enkle kjærlighet vi har fått del i gjennom frelsen i Jesus Kristus.
”Dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.” 1. Joh. 4:11-12
Den enkle, vakre kjærligheten er hva som ga Sakkeus slitestyrke nok i sitt liv. Det er hva han glimtet da han så Jesus komme gående, der han hang i morbærtreet. Det er hva han opplevde da de spiste sammen, og hva han opplevde på påskedag – da ryktene nådde ham om en oppstanden Herre. Et enkelt evangelium som bærer med seg en nyskapende kraft til liv midt i livets gråtoner.
For det finnes faktisk noe som er svart/hvitt, og det er at Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til dødens mørke, for alle våre synder. Her ligger kjernen i den vakreste historien av alle. Den livsforvandlende detaljen i fortellingen om mannen fra Nasaret. Det er tonen i Mozarts symfoni, det er lyktestolpens gjenklang av håp – og det er de naglemerkede henders store historie – som kan stå slitesterkt og nyskapende i møte med livet, lidelsen og alle verdens gråtoner.