Skrevet av Brage Molteberg Midtsund
En venn av meg fortalte meg en gang om en av de eldste runetekstene på bryggen i Bergen. I en invitasjon til festlig lag avslutter runeskribenten med «Fis fritt!». I sammenhengen det står i, er dette en positiv invitasjon til å «slappe av». Jeg ser stadig vekk for meg arkeologen som etter langtekkelige og grundige undersøkelser finner denne korte lille setningen på to ord under bryggen i Bergen: «Fis fritt!».
I min ungdom var vi en gjeng med gutter som møttes i helgene for å spille brettspill og rollespill. Vi hadde medbrakt godteri og brus – i store mengder. Til tross for konkuranseinstinkt og begjær etter potetgull og brus var det det sosiale som var i sentrum. Vi var borte fra foreldre og søsken – ikke minst jentelus – og kunne slippe praten løs. Det var også andre ting vi kunne slippe løs: «Fis fritt!» var vårt viktigste motto. Vi var fri til å være oss selv, uten å måtte knipe igjen på prat, godteri eller annet. Det var likssom stress å knipe igjen på den tiden.
Men så var det en gang at ei jente ble med på spillkveld. Det første hun gjorde var å kommentere den «tette lufta» i rommet og hun åpnet et vindu. Mens vi gutta knep igjen på språkbruk, smatting og fising. Der og da var flere av oss irritert på all energien som måtte brukes på anstendig oppførsel. Men samtidig tror jeg alle innerst inne satte pris på den friske lufta og den mer gjennomtenkte samtalen som gav oss mer energi og konsentrasjon om selve spillet. Vi innså ikke dette før det kom en utenfra den faste gjengen og gjorde oss oppmerksomme på hvor mye bedre en spillkveld kunne bli med litt frisk luft og mer fokus på spillet.
Fortellingen om Gud som blir menneske, handler om dette. Jesus kom inn i vårt fellesskap for å fortelle oss hvem Gud er og hvem vi er. Like mye kom Jesus for å fortelle om hvor mye bedre vårt fellesskap kan bli. I Bergprekenen kan Jesus være ganske streng i forhold til hvordan vi bør oppføre oss. Vend det andre kinnet til, gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg, du skal elske din neste osv. Fra før har vi de ti budene som også kan virke strenge. Er livet noe å glede seg over med alle disse reglene og budene?
Det er litt som da vi i guttegjengen fikk en ny person, ei jente, med på spillkveld. Fellesskapet og spillingen ble mye bedre. Vi skjerpet oss. Hun virket streng og hemmende ved første øyekast, mens så viste det seg at fellesskapet ble så mye bedre med hennes korreksjoner. Jeg tror vi trenger en uten fra, som forteller oss at det faktisk finnes noe mye bedre for vårt fellesskap. Vi ser det bare ikke alltid selv.
Så er det selfølgelig lov å fise litt, men gjør det helst på do.
Brage! Du må gi ut andaktsbok! 🙂