Skrevet av Christen Christensen
En andakt om å være svak
Paulus sa dette: ”Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet.”
Var Paulus svak? Jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å forstå det. Paulus som la en av de viktigste byggesteinene for en i dag to tusen år gammel kirke; var han svak? Kunne han være svak?
Paulus var svak, han bar en torn i kroppen som vi hører om i 2. Korinterbrev. Paulus slet med å gjøre det gode han ville, men ikke fikk til, og det onde han ikke ville, men allikevel gjorde; som vi hører han klager i Romerbrevet. Kan Paulus ha vært like usikker, redd, tvilende, og svak som vi ofte kan føle at vi er?
Hva gjorde Paulus med sin svakhet? Han var stolt av den. Han var stolt av den fordi hans svakhet gav Kristus plass. Paulus var, enda så sta, hardfør og sterk han kan virke når vi leser om ham, sterk ikke fordi han var som han var, men fordi Guds kraft fikk ta bolig der han sviktet.
Paulus sa dette: ”Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.”
Gud sa dette: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Paulus visste godt at det var Guds nåde som bar ham. At det var Guds kraft som ledet ham, og virket gjennom ham. Han visste godt at det var ved å gi Kristus plass at evangeliet om Ham ville spre seg.
Så tro ikke at fordi livet ditt ikke er helt i vater, at du ikke er helstøpt, trygg og uten feil; at Guds nåde ikke når deg og at Guds kraft ikke tar bolig i deg! Det er når vi legger ned våre forsvarsverk, innrømmer våre svakheter og overgir oss i Guds nåde – at hans kraft kan fullendes i oss. Der vi ikke strekker til, strekker Kristus til.
Og lik Paulus kan vi bringe gode nyheter om en Gud som ikke krever helstøpte, perfekte, og utelukkende vellykkede mennesker. Men en Gud som ønsker mennesker som de er, så hans nåde kan ta bolig i oss. Paulus sa dette: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”
Guds dyrbare og nådige kjærlighet forlater deg ikke. Tross i dine feil. Tross i din svakhet.
Vær stolt av din svakhet – den kan romme den største styrke.
Kjempe bra!! Jeg har aldri opplevd en slik andakt så inntreffende og sann følelse. Dette må jeg virkelig bruke blant ungdommene på krik neste gang 😉 takk for inspirasjonen.