Skrevet av Maria Saxegaard
Nå er den her. Adventstiden. Tiden for eksamener. Tiden for stappfulle kjøpesentre. Tiden for julebord. Tiden for nedtellinger.
Den egentlige adventstiden drukner i Black Fridays, reklame og kjøpehysteri. Den egentlige nedtellingen virker for mange fjern og irrelevant, ventetid er et konsept for pensjonistlivet.
I år har det derimot skjedd noe. Adventstiden har fått et nytt perspektiv. Juleevangeliet handler ikke lenger bare om noe som skjedde for lenge, lenge siden, i et fremmed land langt borte.
Nei, i år har adventstiden blitt politisk og dagsaktuell.
Kvirinius var landshøvding i Syria, står det i evangeliet etter Lukas.
Mens de var der kom tiden da hun skulle føde.
Det var ikke husrom for dem.
I et annet evangelium, hos Matteus, forsetter fortellingen. Der hører vi at Josef måtte ta med seg Maria og det lille barnet og flykte til Egypt, for soldater var ute etter dem. Deretter reiste de fra sted til sted, før de til sist turte å bosette seg i Nasaret.
Jesus ble født som et flyktningbarn.
Aldri før har juleevangeliet vært så aktuelt som i år. Julens fortelling har fått nye bilder. Det er nesten noe profetisk over det. Alle flyktningbarna vi har sett på TV i år. All uskyld, all frykt. Barn som blir båret velberget opp i redningsbåter, og barn som blir funnet døde på stranden.
Tenk at Jesus ble født som et flyktningbarn!
For da Gud ble menneske på jord, kom han ikke til verden som en rik og mektig kongssønn, som øste ut av sin storhet og makt, og som befalte alle til å adlyde han.
Nei, han ble født som et fattig barn, i en svært enkel stall, fordi det ikke var plass for ham andre steder. Han ble født til krig, hvor han snart skulle bli et flyktningbarn, bort fra en gal konge som ville ta livet av ham og alle guttebarn.
Maria Saxegaard: I år er adventen politisk.
Tenk at julens fortelling er en flyktnings fortelling. Tenk at julens fortelling starter i Syria. Og tenk at det var Gud selv som valgte akkurat dette stedet.
Hvis vi skal finne stallen, hvis du vil søke Gud og julens sannhet, så kan vi søke dit flyktningbarna er. Det er der julens sanneste glede er å finne!
Det har virkelig skjedd noe med juleevangeliet i år. Det har fått noen nye og nærgående bilder. Adventstiden vekker oss i år til ansvar, men også til trøst, og håp.
Ansvar for de aller minste blant oss. Flyktningbarna er våre søsken, slik barnet i krybben er vår bror. Ansvar for valgene du tar. Gå innom Fremtiden i våre henders nettside og finn ut hvilke butikker som har åpne leverandørlister før du handler julegaver. Kjøp brukt, gi en gave til Noas – gjerne i ditt eget navn.
Trøst til alle som lengter. Etter fred, etter rettferdighet, etter en deilig jord. Trøst til alle som savner noen, til de som venter i usikkerhet på oppholdstillatelse, til de som bare ønsker seg foreldre som ikke krangler.
Og håp. Om at julens fortelling er sann, og at en gang skal jorden forvandles og bli god igjen. At han som ble født i en fattigslig stall skal stå der, som en vi kjenner, og ta imot oss når vi kommer.
Lykke til med eksamen, julehandel og skoleavslutning. Og god ventetid.