Skrevet av Brage Molteberg Midtsund
Før Jesus begynte sitt virke ble han ført ut i ørkenen av Ånden og han fastet i 40 dager. Der møtte han djevelen som fristet ham tre ganger – tre ganger avviste han djevelen. Tredje gang Jesus ble fristet ble han tilbudt alle verdens riker og deres herlighet. Tenk å være konge i alle verdens riker og nyte av all deres herlighet! Hadde han kun hatt fokus på seg selv og egen vinning ville tilbudet vært fristende, men Jesus hadde fokuset et annet sted: på Gud og på oss mennesker.
Med fastetiden satte Jesus fokus, han valgte bort de ting som kunne være fristende for hans egen del. Fremfor å være selvsentrert, rettet han fokuset vekk fra seg selv mot Gud. Samtidig satte han fokuset for resten av sin virketid på jorden. Vi ser det gjennom ordene han sier og handlingene han gjorde i evangeliene. Fokuset var på menneskene rundt ham. Hans mål var å løfte mennesker uansett hvem de var eller hva de hadde gjort, slik han løftet frem Sakkeus og kvinnen ved brønnen. Aller tydeligst viste han det gjennom å ofre sitt eget liv for oss. En absolutt uselvisk handling gjort for at vi skulle få evig liv, ikke ved egen kraft, men gjennom troen på at Jesus er Guds sønn og vår frelser.
Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen. Vårt fokus i fastetiden skal ikke være på å være best mulig gjennom askese, men det skal rettes mot Gud og våre medmennesker. Vi skal ikke være selviske og selvsentrerte, men uselviske og «andre»-sentrerte. Fokuset er ikke på hva jeg skal gjøre for å bli bedre, men hva jeg kan gjøre for at andre skal få det bedre. I takknemlighet.
Jeg tror at fastetiden kan brukes til å gi slipp på ting i livene våre som blender oss og som tynger oss. Noen ganger kan jaget etter penger og lykke gjøre at vi mister synet av de rundt oss. Fremfor å la oss blende av egeninteresser kan vi i fastetiden legge egoistiske motiver til side. Vi kan flytte fokuset bort fra vårt eget speilbilde og ut mot horisonten. Først da ser vi tydeligere viktigheten av å løfte menneskene rundt oss og hva som er viktigst våre egne liv.
Kanskje har du hørt om gutten som valgte å avstå fra facebook i 6 uker. Moren hans beskrev hvordan han var som person før og etter «facebookfasten». Mens han før ofte var innesluttet og vanskelig å få kontakt med fordi han hele tiden var på facebook, ble han utover i 6 ukersperioden mye mer sosial og utadvendt. Gutten sier selv at han ble mer obs på de rundt seg. Kanskje kan vi lære noe av dette.
Det krever disiplin å avstå fra ting som en er vant til og som oppleves som goder. Men disiplinen har et klart mål. Disiplinen i fastetiden handler om å forberede seg på det store som skjer i påsken gjennom å endre fokus. Jesu død og oppstandelse, en uselvisk handling gjort for at vi skal vinne evig liv. Derfor kan vi si at fastetiden på en måte handler om å gi slipp på noe, for så å vinne alt. Å knele for Gud og reise oss opp igjen og bæres frem av nåden.
Bruk fastetiden til å rette fokuset opp og ut. Rett blikket opp fra egne interesser og behov som strengt tatt ikke er nødvendige, så vil du kanskje se Guds storhet klarere og du vil se at det er i din egeninteresse å hvile i Gud og å løfte andre mennesker.