Skrevet av Christen Christensen
Tekst: Salme 73: 23-28
1)
”Disse dagene som ble livet, de ble forskjellige for oss alle”, har noen engang sagt. Det er noe sant i det. Livet er fylt av forskjelligheter og motsetninger; av gleder og av sorger, av tilfredsstillelse og av lengsel, av tap og seier, av latter og av gråt. Livet er forskjellig for oss alle. Uavhengig av hvor langt vi har kommet i vår historie og vårt liv – kan vi alle gjenkjenne disse motsetningene.
Per Arne Dal skriver i en av sine bøker: ”Ingen av oss vet hva som vil møte oss av ulykker, sykdom, kriser og kriger, men vi vet hvem som vil møte oss.”
Salmisten vet også hvordan menneskelivet er, og hvordan vi ikke er skånet fra det vonde og vanskelige, det urettferdige og uforståelige. Men han vet hvem som gir et trygt sted å hvile. Salmisten vet hvem som møter ham midt i livet, midt i verden. Det er Gud.
2)
”Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.” Hjertet i gammeltestamentlig tankegang var regnet for å være selve senteret i menneskelivet. I den gamle oversettelsen ble det oversatt med sjel. Bibelselskapet har nettopp kommet med en ny oversettelse, og i den bruker de hjerte. Dette er nærmere den opprinnelige meningen, og den hebraiske grunnteksten.
Kropp og hjerte omfatter da hele livet. Om hele livet forgår, går til grunne, oppløses – så er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, forteller salmisten. Det er et sterkt vitnesbyrd om en barnslig tillit til en Gud som han vet ikke vakler, som står støtt som en klippe. Jeg liker å tenke på salmisten ord om ”min del”, som gjort konkretisert i nattverden. Hvor vi mottar Herrens kropp og blod. Gud deler seg selv med oss. Gir oss en del som han har tiltenkt oss. En del så stor at den rommer nåde for alle dager, en nåde så stor at den strekker seg helt inn i himmelen. Salmisten spør: ”Hvem har jeg ellers i himmelen?”.
3)
Det er ikke lett å tro. Det er ingen selvfølge å ha tiltro til noe som på så mange måter er så uforståelig som Gud. I alle liv kan de tunge stundene ofte stå som fortegn for hvordan man har det, og da kan det være vanskelig å kjenne at noen god Gud er nær. Allikevel sier salmisten i dagens tekst: ”For meg er det godt å være nær Gud”. Jeg tror det ligger en dyp erkjennelse i dette utsagnet om at som mennesker er vi i verden, og selv om disse dagene som ble livet innehold både smerte og tap så er fortsatt vårt største håp å være nær Gud. Han ”har grepet min høyre hånd”. I femte Mosebok kan vi høre at ”Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.” Han har ikke lovet oss et perfekt og smertefritt liv, men han har lovet oss dette. Dette er løftet: Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Hans nåde bærer oss fra nattverdsbordet til himmelen.
Tilbakelinking Vanessa Smith