Skrevet av Brage Molteberg Midtsund
Trosopplæringen bygges sakte men sikkert opp i Den Norske Kirkes menigheter. Nye trosopplærere ansettes og nye tiltak skapes. I dette arbeidet står kristendommens innhold helt sentralt. Hvilket innhold ønsker vi å gi barn og unge i våre menigheter? Hvilke kjernetekster er viktigst? Når passer de ulike temaene og tekstene inn i de ulike aldersfasene? Menighetene basker med slike problemstillinger både når det gjelder de planer som skal utarbeides og når det kommer til det konkrete arbeidet.
«Troens ABC» av de tre herrene Hans Kvalbein, Torleiv Austad og Lars Østnor (Luther forlag 2011) er et tilsvar på ønsket om mer kjernestoff til trosopplæringsarbeidet. Forfatterne har som mål at boken skal fungere som en ressurs i trosopplæringsarbeidet. Det er et tydelig ønske om at stoffet skal presenteres med nåtidens språk og kulturpreg slik at det treffer tilhørerne i deres egen livssituasjon. Forfatterne presiserer også viktigheten av å kunne formidle både kunnskap og opplevelse i trosopplæringen. Troen er ikke bare kunnskap, trosopplæringen må få frem at troen favner brett.
Boken har fått tittelen «Troens ABC» med undertittelen «Kjernestoff i kristen trosopplæring». Det kan høres litt pretensiøst ut å påstå at en fullt ut kan utlegge troens innhold slik hovedtittelen kan forståes som, og det er selvfølgelig forfatterne klar over. De er da også tydelige på at boken har sin begrensning. Men den første assosiasjon jeg fikk når jeg leste tittelen er at her får vi et slags oppslagsverk, om ikke av typen leksikon, men en informativ bok der det er enkelt for trosoppæringsarbeideren å slå opp viktige temaer ettersom en har behov. Forfatterne sier jo også at dette skal være en ressursbok en kan slå opp i, og der en kan gå direkte inn i de temaene en er interessert i. Men strukturen de har lagt opp gir i første omgang et noe annet inntrykk. Det er ikke lagt opp til at grunnleggende temaer som Gud, Jesus, Den Hellige Ånd osv. har egne kapitler, men det er en grunnleggende struktur basert på veien som et bilde på troens liv. Veien legges opp gjennom fem kapitler: 1. Begynnelsen på vandringen. 2. Underveis i tro. 3.Fellesskap underveis. 4. Veivisere. 5. Målet.
Gitt dette strukturvalget så følger de det opp på en god måte, og min lesning gir et inntrykk av at de gjennom «vandringen» gir en godt og gjennomført utledning av kjernestoffet. Alle sentrale elementer er med, selv om det ikke alltid er like intuitivt hvor du finner dem. Det fungerer for eksempel ikke å se på kapitteloverskriftene for å finne stoff om den Hellige Ånd.
Skal boken være en ren oppslagsbok der du kan gå inn på konkrete temaer og der du ønsker enkle definisjoner(basert på refleksjon selvfølgelig) treffer ikke dette midt i blink sett fra mitt ståsted som menighetspedagog. Jeg savner bøker som gir klare definisjoner strukturert på en måte som gjør boken til et enkelt verktøy. På den annen side finner jeg perspektivet med veien som bilde på troens liv positivt i det at stoffet gjøres livsnært. Slik sett fungerer boken kanskje aller best som en bok du først leser fra perm til perm, for så å dra nytte av enkeltstående temaer etter hvert.
Gjennomgangen forfatterne gjør av det kristne kjernestoffet er bra. De har bevisst valgt ut det stoffet som de mener er mest sentralt i troslæren og de presenterer dette på en god måte. Forfatterne er også bevisste på å fremme relevante bibelske synspunkter og de reflekterer godt over både det læremessige og de etiske konsekvenser kjernestoffet gir. De forutsetter at trosopplærerne selv arbeider med formidling av bokens innhold, det er altså ikke mye å hente her for den som ønsker tips til hvordan en metodisk og pedagogisk formidler for eksempel Gud som far til 5-åringer. Mer kan vi som trosopplærere heller ikke kreve av en bok som dette. Men jeg vil likevel utrope et savn av bøker som fokuserer på selve formidlingen av kjernestoffet i trosopplæringen. Det er viktig at trosopplæringen formidles på en relevant måte. Gitt at vi arbeider med barn og unge i et stort aldersspenn kreves det mye av trosopplæreren for å treffe de enkelte aldersgruppene.
Det er mye diskusjon og refleksjon underveis, det hjelper oss til å fordype oss i stoffet og i å henge med på tankegangen hos forfatterne. De presenterer en tydelig argumentasjon hele tiden med barn og unge som mål for trosopplæringen. Leseren får også mulighet til å bli med på selve refleksjonen gjennom at de enkelte steder presenterer ulike ståsteder i forhold til stoffet. Blant annet når det gjelder ekteskap, samliv og familie.
Jeg vil avslutte med å si at denne boken er et godt og nyttig verktøy for den enkelte trosopplæreren i Den Norske Kirke. Den har sine begrensninger som jeg har nevnt og kanskje kunne den hatt et noe mer moderne språk og opplegg. Selv om strukturen og oppbygningen kan diskuteres har forfatterne gjort et tydelig valg og de gjennomfører det bra.
Hei på du. Husk at det heter Den norske kirke… ikke Den Norske Kirke… 🙂