Skrevet av Maria Saxegaard
Boktittel: Du kan forandre
Forfatter: Zach Hunter –
En håndbok i hvordan man setter slaver fri og forandrer verden.
Før jeg begynner å snakke om selve boka må jeg bare si noe om forfatteren. Zach Hunter er noe for seg selv. Da han skrev denne boka var han bare 15 år, og hadde allerede betydd mye for den verden vi lever i. 15 år, og han snakker slavenes sak. Det er ikke mange på hans alder som kan si det samme. Selv er jeg 15 år og jeg bøyer meg i støvet for hans lidenskap og hans mot og styrke til å gjøre det han gjør. Vi skulle hatt flere som han, i alle aldre. Hunter reiser rundt om i verden og holder foredrag om slaveri og han driver kampanjer og skriver bøker om tema. Han er en inspirasjonskilde i seg selv.
Når det kommer til selve boka har jeg litt problemer med å si hva jeg mener om den. Det er noe som mangler. Den mangler drivet en god bok skal ha. Og dette irriterte meg mens jeg leste den, for jeg skjønner så godt at Hunter vil få ut budskapet sitt, men boka i seg selv er ikke veldig imponerende skrevet.
Boka består for det meste av korte fortellinger og en slags analyse eller Hunter tanker rundt historiene. Og det er ikke nødvendigvis noe galt med det, men problemet til Hunter er at historiene er for like. Det er for lite variasjon. Man for en følelse av at man har lest det før, i samme bok. Men historiene i seg selv er både spennende og tankevekkende, men de er altså bare litt for like.
Språket er det heller ikke så veldig mye å snakke om. Men jeg velger å gi litt av skylden for dette til oversetteren. For det er setninger som jeg ikke likte som jeg kan skjønne vil høres mye bedre ut på engelsk. Hunter skriver i tillegg veldig muntlig og enkelt, noe som fungerer til en viss grad, men han kunne godt ha avansert språket litt.
Budskapet derimot, er helt klart. Det er virkelig en inspirerende bok og man lærer mye ved å lese den. Hunter skriver mye som får deg til å tenke, og det fryder meg at han er så desperat etter å få budskapet sitt ut. Han skriver blant annet ”livet er en gave som vi skal bruke til å utvikle noe stort, ikke grave det ned fordi vi er redde for å mislykkes.”
Jeg sitter igjen med den følelsen av at denne boka ville fungert så utrolig mye bedre som et foredrag. For jeg skjønner veldig godt at Hunter må være en god foreleser, og tekstene og språket i denne boka viser at han er reflektert og har noe å gi. Men han er ikke imponerende som forfatter, men en stor inspirasjonskilde, helt klart.
Alt i alt, en helt grei bok. Veldig lærerik og inspirerende, men ikke så imponerende språk og oppbygging. Jeg vil derimot anbefale alle som har muligheten til å dra og høre Hunter holde et foredrag, for denne gutten er noe for seg selv, uten tvil.