Skrevet av Brage Molteberg Midtsund
I høst har det kommet en ny bok for ungdommer og den har begeistret anmeldere og lesere. «Åpne Dører» av gateprest Jan Christian Kielland gitt ut på Verbum forlag. Dette kunne vært en ren anmeldelse av boken og anmeldelsen ville vært full av lovord om både kvaliteten på boken og forfatteren. Men jeg lar anmeldelsene i avisene (Vårt land og Aftenposten f.eks.) tale for seg. I denne artikkelen utvider jeg horisonten og gjør i tillegg noen refleksjoner i lys av min lesning av Kiellands bok.
«Åpne dører»
Hva har Bibelen med ungdom i 2013 å gjøre? Det har vært utgangspunktet for boken. Er fortellingene om Gud, Jesus og Den hellige ånd relevante for ungdommer i dag? Kan ungdommene kjenne seg igjen i alle de ulike fortellingene om menneskers streven med seg selv og med Gud, og alle Jesus-møtene vi leser om i Bibelen?
Kiellands metode er enkel: han har laget fortellingene om Susanne og Rune. Rollefigurene er akkurat passe snevret inn slik at vi opplever at de kunne vært ekte personer med ekte opplevelser. Samtidig er erfaringene og tankene de har så åpne og generelle at de aller fleste vil kjenne seg igjen. Leseren skal oppleve at fortellingene om Susanne og Rune kunne vært fortellingen om dem selv, i det minste er historiene høyst realistiske. Så gjør Kielland det smarte grepet: han finner fortellinger i Bibelen som svarer til disse to ungdommenes opplevelser. Leseren oppdager at fortellingene i en 2000 år gammel bok sier uendelig mye om hva det er å være menneske – også i dag. Enkelt og genialt.
Kielland er en døråpner for ungdom til å lese Bibelen. Det er også alle vi som følger misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å formidle Bibelens budskap til liten og til stor på en måte som gjør at andre selv kan «lukke opp sin dør» og reflektere over egen tro i lys av Bibelens rike innhold. For mange er det en tung dør å åpne, kanskje er de ikke interessert i å finne døra over hodet. Da må vi som forkynner for og arbeider med ungdommer gjøre akkurat som Kielland, finne nøkkelen til hvordan vi engasjerer ungdommer til å ta Bibelen i hånd og lese og reflektere. «Åpne Dører» er en fantastisk inspirerende bok for oss som arbeider i felten med ungdom.
Men så må den enkelte ungdom gjøre det aller meste selv. For mer enn å åpne døren inn til å lese Bibelen og utfordre ungdommen til reflektere over egen tro kan vi ikke gjøre. Ungdommene må selv reflektere over troen og fortellingene de leser. De må selv åpne mange dører. Dørmetaforikken dras langt i «Åpne Dører», men ikke for langt. Gjennom tekstene og de flotte illustrasjonene i hvert kapittel gir Kielland leserens ulike vinklinger i forhold til døra, eller for den saks skyld, flere ulike dører. Hva er bak alle dørene som vi enten må lukke opp eller lukke igjen her i livet? Ikke minst, hva er egentlig bak døra inn til vårt eget indre? Og hvem sitter med nøkkelen? I de aller fleste tilfeller sitter vi med nøkkelen selv, og har tunge valg å ta. Mens noen ganger sitter andre med nøkkelen. Den aller viktigste døra står på gløtt, med håndtak kun på innsiden, på utsiden står Jesus. Slipp ham inn!
Jeg gir meg her, før jeg blir dratt for langt inn i «dør-metaforikk-dragsuget». Kiellands bok er en inspirasjon til å åpne dører inn til Bibelen for ungdommer, og den er en inspirasjon til å gå sammen med ungdommene når de selv utforsker egen identitet i møte med Bibelen og Gudstroen.
Leser ungdommen kristen ungdomslitteratur?
Jeg har i mange år lurt på en ting, og kall meg gjerne kynisk: Leser ungdommer kristne ungdomsbøker? «Åpne Dører» stiller seg i en rekke svært gode ungdomsbøker som er utgitt det siste tiåret. Knut Tveitereids «En helt overkommelig…»-bøker er gode eksempler på strålende bøker som treffer mågruppen. I likhet med Tveitereids bøker vil nok Kiellands bok selge som hakka møkk. Men hvem er det som kjøper bøkene? Hvor mange ungdommer vil gå til nærmeste bokhandel(evt. Bok og media) eller logge seg inn på Verbum sine nettsider og gjøre en (latterlig) lang søkeprosess for å finne «Åpne dører», kjøpe den og lese den? Nei, de ungdommene som kommer til å lese denne boken har fått den i gave av en opplyst leder eller slektning, eller som med Knut Tveitereis bøker, fått den som en del av konfirmanttiden. Det hadde vært interessant å se tall fra forlagene på hvor mange enkeltbøker som selges direkte til ungdom(utfordringen til forlagene er herved sendt). Noen er det nok, vi ungdomsledere gir ofte gode boktips. Jeg vil tro at de fleste som leser Kiellands bok(og Tveitereids bøker) er voksne, oftest ungdomsarbeidere, som bruker den til egen oppbyggelse og til inspirasjon til egne andakter. Det er jo for så vidt en bra ting, jeg har i hvertfall fått inspirasjon til mange nye andakter.
Alt i alt, vil nok en god del ungdommer få «Åpne dører» i eie. Så håper jeg med hele mitt hjerte at de leser den!
Avslutning
Vi trenger flere nye og unge forfattere som skriver gode bøker for ungdom. Kielland er med «Åpne Dører» på en måte den nye vinen(uten sammenligning med Ari Behn forøvrig), og viser at han vil være en toneangivende person og forfatter i kristennorge i årene fremover. Jeg er sikker på at de ungdommene som leser denne boken vil oppleve at Bibelen og troen er relevant – og jeg er sikker på at boken viser leseren at Bibelen og dens innhold svarer på mange av utfordringene en sliter med når det kommer til identitet og tro. Så har vi som ungdomsarbeidere oppdraget med å gjøre boken kjent, gjennom at den leses og at vi deler innholdet i våre andakter og undervisning.
Gjennom godt språk, snedige koblinger mellom liv og Bibel, og flotte illustrasjoner bekrefter Kielland med «Åpne dører» at han helt klart er en av de fire store. «Åpne dører» er herved anbefalt.