Disse gamerne… disse gutta som sitter i kjelleren og spiller data døgnet rundt. Aldri kommer seg ut. Er bleike, skjeggete og aldri får seg kjæreste eller jobb. Stadig lever de under trusselen (fra bestemor) om at de snart får firkantede øyne. Denne karikaturen er gjenkjennelig, men stemmer selvfølgelig ikke. Jeg tror det er flere og flere som oppdager at gamerne, de som spiller på nett, lan eller driver med e-sport, er en betydelig mer fargerik gruppe enn det en del fordommer tilsier. De er absolutt ikke bare gutter, de klarer å kle seg selv (ofte bedre enn mødrene) og mange av dem spiser grønnsaker. De er i høyeste grad en målgruppe for oss som arbeider under målsettingen Jesus gav oss i misjonsbefalingen: Til alle folkeslag! KRIK når de sporty, Soulchildren og Ten Sing når de som er glade i musikk, Speiderne når sin gruppe, og det finnes masser av lokale lag som når spesifikke interessegrupper. Men få når alle.

Som i alle typer ungdomsarbeid er det nok noen gamere som føler seg hjemme i koret, Krik-gruppen eller liknende. Men mange av dem føler seg ikke hjemme i eksisterende kristne fellesskap. Hvordan kan vi nå dem med vårt budskap? Like viktig, hvordan kan vi dele kristne fellesskap med dem? Vi bør starte med å bli mer kjent med dem. For litt siden kunne vi lese en sterk artikkel om Mats på nrk.no:

(https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198).

Foreldrene til Mats sørget over å ha mistet sin sønn som var død. Mats var funksjonshemmet og satt i rullestol, og han brukte mye av livet sitt foran en pc. Foreldrene trodde han var ensom. Men etter at Mats gikk bort oppdaget de et stort internasjonalt nettfellesskap som Mats hadde vært en viktig del av. Kondolanser kom fra alle verdens kanter. Flere fra den gruppen Mats hadde spilt mest sammen med dukket opp i begravelsen. Mats var ikke så ensom. Han hadde også et fellesskap, lignende fotballaget eller tensingkoret. Hans fellesskap var bare ikke like synlig fordi hans gode og livsnødvendige fellesskap bestod av gamere. Denne historien er ikke bare en vekker for Mats’ foreldre, men også for meg som jobber med ungdom i Den norske kirke. Miljøet blant gamerne, som gjerne er på nett og spredd utover hele verden, er mer enn algoritmer og binære tall. Det er vennskap, omtanke og kjærlighet. Gamingmiljøet som fellesskap er uendelig mye mer enn karikaturen av gutten som helst er tynnskjeggete med hette på hodet og energidrikk i hånden og som så vidt viser tegn til liv et par ganger i døgnet da han kommer opp og får mat av mor. Gamerne flest er sosiale. De spiller ofte i grupper og de chatter med hverandre. De er fargefulle mennesker av ulike kjønn og fra ulike kulturer som møtes i interessefellesskap. Og som vi vet, er funksjonshemminger ingen hindring. Et annet av mange eksempler på gode nettfellesskap er sosiale medier. På Twitter deles små meldinger som er velformulerte og spissformulerte. Jeg har selv forsøkt meg på å skrive noe så spissfindig, kritisk og glupt at alle vil like og dele. Responsen er laber. Men også Twitter er mer enn tall og algoritmer, spissformulerte kommentarer og krasse diskusjoner. For litt siden kom en twittermelding om at en av jentene som ofte delte personlige tanker på Twitter hadde tatt sitt liv. Reaksjonene var mange, varme og omsorgsfulle. Det ble delt kondolanser og sjelesorg. Det ble samlet inn penger til bårebukkett og flere deltok i begravelsen. Dette er også et fellesskap som ikke er like lett å oppdage som koret, klassen, rånergjengen, familien osv. Men de er likevel der. Vi må bare se dem!

Jeg forstår misjonsbefalingen slik at fellesskapene på nett også må være innenfor vår målgruppe (alle folkeslag). Vi i kirken må se disse miljøene og møte dem der de er, akkurat slik Jesus bevisst gikk dit menneskene var: hjemme hos, på arbeidsplassen (fiskere, tollere), ved brønnen, på fest, på vandring eller i tempelet. Jesus gikk til den ene av hundre som har borte, angrende sønner, syndere, mennesker i håpløse situasjoner (enker blant annet), lærde og fariseere, kvinne grepet i ekteskapsbrudd, sørgende, besatte og til og med folk som satt oppe i trær. Han gikk også til de vellykkede og lykkelige. Jesus gikk til alle.

Vi må møte gamerne der de er og vi må ta de med i våre fellesskap. For vi har så mye å gi dem. Men kanskje like viktig, de har så mye å gi oss. Det finnes allerede flere som arrangerer lan i kirkelig sammenheng og på andre måter tar del i disse miljøene. Det finnes til og med gamerkirker med gamere fra hele verden som møtes på nett og har kristent fellesskap. Jeg presenterer ikke noe nytt her, men jeg håper at kirken i større grade kan arbeide i retning av gamerne også. Hvordan vi gjør dette må behandles grundigere i en senere artikkel. Jeg har gitt uttrykk for det positive i nettfellesskapene. Men det er også utfordringer i disse miljøene. Bekymrede foreldre tar ikke nødvendigvis helt feil. Men mange foreldre har endret taktikk fra å skape avstand, til å være tilstede på datarommet. Det finnes utfordringer med nettavhengighet, seksualisering av kvinner, mobbing, drap og vold i spill, og ensomhet. Der har kirken mye å gi ved å være til stede. Nei, folkens. Vi som er kirken, er kirken med stor K. Vår kirke rommer også gamerne. Vi må være til stede for dem og de må oppleve seg sett og forstått i vårt fellesskap. Og vi må bli kjent med dem og ta i mot alt det de har å gi. Og viktigst: vi må dele evangeliets gode nyheter med dem!

Det er søndag. Klokken er 11.00.

Kirkeklokkene ringer tre ganger.

Menigheten synger den første salmen.

Lengst fremme til høyre sitter klokkeren som nettopp har satt seg etter at hun ønsket menigheten
velkommen. Det gikk fint.

I midten av kirken sitter enken som mistet mannen for tre uker siden. Hun kan fremdeles ikke tro
det.

I kirken sitter også familien Jacobsen. Mor, far og tre barn. De er lykkelige. Etterpå skal de på
skitur.

Bakerst sitter syv konfirmanter som ikke klarer å holde munn.

Mannen med skjegg på femte rad viser ingen følelser. Men inni seg er han sint. På alle.

Tre eldre damer sitter sammen. En av dem har lyst til å gråte av glede.

På første rad sitter dåpsfamilien. Barnet sover, moren retter på kjolen, faren prøver å skjule at han
er rørt. Han liker egentlig ikke kirken.

Onkelen til dåpsbarnet sitter langt bak. Han er kriminell.

Organisten spiller til salmen. Hun blir glad når hun får spille.

En av konfirmantene har angst. Men han vil ikke fortelle det til noen.

To unge menn sitter sammen og synger høyt. De synger for at de ikke skal glemme hvem de er.
Og hvem Gud er.

En av konfirmantene er hemmelig forelsket. Hun klarer ikke å tenke på noe annet.

I kirken sitter det tre usynlige mennesker. Tror de.

Ved tegnebordet sitter to treåringer. De tegner på blanke ark.

Presten sier: «Nåde være med dere!»

Ekte mennesker.

Vi er kirken!

Bibeltekst: Lukas 18,18–30 Jesus og den rike mannen

Denne andakten tar utgangspunkt i Jesu møte med den rike mannen i Lukasevangeliet. Hva skal til for å arve evig liv?

Les teksten om Jesus og den rike mannen.

Andakt

I bibelteksten leser vi om en rik manns møte med Jesus. Den rike mannen har tydeligvis god økonomi, han følger loven og han er en som søker evig liv. Tre ting som tyder på at han lykkes med livet og med troen. Når han kommer til Jesus og spør om hvordan han skal arve evig liv, har han nok godt med selvtillit. Han forventer et positivt svar.

Det er ikke nok, sier Jesus. En ting mangler du. Selg alt du eier og del med de fattige. Og følg meg! For den rike mannen blir dette for mye. Han blir bedrøvet.

Videre sier Jesus: «Det er lettere for en kamel å gå komme gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»

Da jeg var liten og hørte denne bibelfortellingen falt jeg alltid bort i tanker når kamelen ble nevnt. Kameler er rare dyr. Store, hårete og rare dyr. Den skal altså tres gjennom et nåløye. Umulig! Jeg husker også at jeg ikke kunne se for meg at en kamel skulle være interessert i å komme gjennom nåløyet i det hele tatt. Har du sett inn i det sedate, slappe blikket til en kamel så vet du hva jeg mener.

Det er litt av et eksempel Jesus bruker. Så vanskelig er det for en rik å komme inn i Guds rike for egen hånd.

De som stod rundt og hørte dette ble nok ganske forvirret. Det gjelder for mange av oss som leser denne teksten i dag også. Hvordan skal noen overhodet kunne komme inn i Guds rike? Det er umulig for mennesker, gjentar Jesus. Men ALT er mulig for Gud.

Det er ikke opp til oss å karre oss inn i Guds rike. Det kreves ingen prestasjoner, et visst antall gode gjerninger eller et godt rykte. Jesus legger ikke lista lavt. Jesus legger lista så høyt at ingen kan komme seg over. Der står vi alle likt.

Jesus har ikke et nåløye vi må gjennom. Det nåløyet er vi allerede gjennom etter Jesu seier på korset. For det umulige er mulig for Gud.

Jesus har et NÅDEØYE vi skal gjennom.

Nådeøyet ser deg med kjærlighet.

Nådeøyet ser deg med tilgivelse.

Nådeøyet rommer alle.

Nådeøyet ber deg ikke komme til seg for at det skal se deg.

Nådeøyet ser deg der du er. Med alt du er.

Nådeøyet tar deg med inn i Guds rike.

Guds rike er en gave til oss. La oss være takknemlige for denne kjærligheten som vi hele tiden får. Og la oss dele gode ord og gode handlinger med hverandre. Det er der vi skal bruke kreftene våre.

Bakgrunn

IKO har utviklet et nytt konfirmantopplegg som heter Delta Konfirmant. En nyere spørreundersøkelse rettet mot prester, trosopplærere og kateketer(heretter konfirmantlærere) avdekket et behov for et nytt og mer fleksibelt opplegg. I denne spørreundersøkelsen var IKO først og fremst ute etter hva konfirmantlæreren vil ha. Mange ønsket seg et ferdig opplegg en kan følge fast, mens andre ønsket seg et fleksibelt opplegg som kan tilpasses lokalt. Vi spurte også etter hvilken type materiell konfirmantlærerne ønsket seg. Der fikk fikk vi mange svar. Noen trengte bilder, filmklipp og ferdige powerpointer. Andre ønsket seg et opplegg en kunne bruke uten denne typen hjelpemidler. Mange ønsket seg en billig konfirmantbok som menigheten kunne dele ut til konfirmantene. IKO har forsøkt å imøtekomme alle disse ønskene.

Oppbygning

20 Undervisningssamlinger (20-30 timer): Hver undervisningssamling består av ni faste moduler: Inngang, Film, Samtalespørsmål, Aktivitet, Bibelfortelling, Undervisning, logging i konfirmantboken Konflogg, Salme og Delta(trospraksis). Konfirmantlæreren kan bruke de modulene hun eller han selv ønsker og de kan selv velge rekkefølge.

Oppdrag konfirmant (ca. 20 timer): Konfirmantene deltar i menighetens arbeid og får fem ulike oppdrag: gudstjenestemedhjelper, sykehjemsbesøk med prest eller diakon, lage grillfest for svakerestilte, være leder i trosopplæringen, og besøk bestemor/bestefar. De logger fra oppdragene i Konflogg.

Gudstjenestedeltakelse (ca 8 timer): Konfirmantene deltar på 8 gudstjenester. De logger fra gudstjenestene i Konflogg.

Leir (ca. 20 timer): Ressurser og tips til bruk på leir.

Delta hjemme: Samtaleopplegg i hjemmet der familien deler tro og livserfaringer. Det legges opp til at konfirmanten selv kan lede samtalen.

Bønnefaddertjeneste: Ressurser til de som har bønnefaddertjeneste for konfirmantene.

Pedagogikk

Vi har hentet innspill til vår pedagogikk fra Morten Holmqvists arbeid ved Det teologiske Menighetsfakultet. Hans tese er at konfirmantene best lærer gjennom deltakelse i menighetens praksiser.

I undervisningssamlingene handler det i stor grad om klassisk kognitiv læring med hovedvekt på kunnskaping. Vi legger opp til et variert opplegg der konfirmantene møter visuelle elementer og deltar i aktiviteter, samtaler, logging og trospraksis. Undervisningssamlingene skal være annerledes enn timene på skolen. Vi anbefaler å ha undervisningen(eller deler av den) i kirkerommet der en selv velger om en vil ta i bruk vårt digitale presentasjonsverktøy.

Det er læringen som foregår utenfor undervisningssamlingene som virkelig tar i seg deltakelse som pedagogisk grep. Morten Holmqvist konkluderer slik i en artikkel:

«This study suggests that practice should be at the forefront in religious learning, but the participants should be part of the practice, not removed to other sites.»^[1]

Læringen bør hovedsakelig skje ved deltakelse, som del av den praktiserende menigheten. I Delta Konfirmant konkretiserer vi dette ved å bruke mange timer på oppdrag og logging fra gudstjenester.

Vårt mest konkrete pedagogiske grep er konfirmantboken Konflogg der konfirmantene er med på å skape språk og identitet i tilknytning til kristen tro gjennom logging.

Innhold

En konfirmantundersøkelse i (2009) viste at ungdommer er mer interessert i å snakke om venner, familie, sex og rus enn i å snakke om Gud. Senere undersøkelser har også vist at ungdommer er blitt mer interessert i å snakke om Gud.

Vi har valgt å ta opp temaer som vennskap, familie, identitet, selvbilde, sex og lignende i tilknytning til trosopplæringens tre aspekter: Livstolkning og livsmestring; Kristen tro og tradisjon; og Kristen tro i praksis. Vi forholder oss i all hovedsak til Trosopplæringsplanens hovedmål for konfirmanttiden.

Materiell:

Delta Konflogg er en konfirmantbok som er:

• Et memento: en gjenstand som hjelper konfirmantene til å huske kjerneinnholdet og erfaringer fra konfirmantundervisningen.
• En logg: Konfirmantene utfordres til å sette ord på egne tanker om troen og livet gjennom logging fra undervisningssamlinger og deltakelse i menighetslivet.
• En minnebok: I fremtiden kan de ta fram igjen boka for å huske hva de lærte om og logget i konfirmanttiden.

Delta Presentasjon er et digitalt undervisningsverktøy som konfirmantlæreren kan ta i bruk hvis en ønsker visuelle hjelpemidler. Verktøyet inneholder alle undervisningssamlingene og hver samling visualiserer de ni faste modulene. Verktøyet er på en minnepenn, fullt manus finnes i lærerveiledningen.

Delta Lærerveiledning inneholder alle ressursene i Delta Konfirmant og er en veiledning til å bruke disse. Boken er også en ressursbank for den som vil tilpasse Delta lokalt eller bare trenger inspirasjon og nye ideer.

Veien videre

IKO skal utvikle et medarbeiderkurs som henger sammen med Delta Konfirmant. Dette vil følge opp med innholdet i Delta Konfirmant og ha et like høyt fokus på deltakelse. Men ett nytt element vil komme inn: dele. Ungdommene på medarbeiderkurset skal lære og praktisere å dele tro og kjærlighet. En medarbeider trenger ikke være en ungdomsleder i klassisk forstand, der en har lederansvar overfor andre ungdommer. Like gjerne kan medarbeideren ha praktiske oppgaver som er med på å bygge og drive menighetsarbeidet.

Før dette kommer, samarbeider vi med leir-organisasjonen Hekta om å utvikle et gruppeopplegg til hvert tema i Delta Konfirmant. Konfirmantene som er på Hektaleir (over 3000 i året) vil få Konflogg i starten av sin konfirmanttid. På leir brukes flere av samlingene fra Delta Konfirmant, menighetene kan så bruke resten av undervisningssamlingene i sin lokale konfirmantundervisning. Gruppeopplegget ledes av ungdomsledere (16-18år), disse vil få egne kurs og et eget veiledningshefte. Vi ønsker at en også skal kunne bruke dette gruppeopplegget i den lokale menighetens undervisning.

^[1]Vi henviser til artikkelen «The Material Logics of Confirmation», se: 26 International Journal of Actor- Network Theory and Technological Innovation, 6(4), 26–37, October–December 2014

En del av mitt arbeid er å drive en barneklubb med over 50 barn. En høst fikk jeg bli kjent med en ny venn som gikk i 2. klasse. Han hadde et ekstra kromosom.

Det tok litt ekstra tid å bli kjent med han. Språket var ikke helt på topp. Han var litt sky. Men vi ble bedre og bedre kjent. Etter noen ganger med klubb kom han smilende bort til meg hver gang vi møttes før klubb. Han holdt meg i hånden da vi spaserte de 200 meterne bort til kirken.

Etter klubb pleide jeg å kjøre ham hjem. Han begynte å kjenne igjen bilen min. Vår faste rutine var at han måtte lete og finne bilen når vi skulle dra. Jeg rotet den alltid bort.

I bilen min er det glasstak. Ved å trykke på en knapp skyves et skjermbrett bort og hele taket blir til et vindu mot himmelen. Vennen min lærte seg dette. Hver gang jeg kjørte ham hjem, trykket han på knappen. Skjermbrettet gikk bort. Himmelen åpnet seg for oss. Og han ropte: Se!

Jeg bruker så mange ord for å fortelle om Gud. Noen mennesker sier utrolig mye om himmelen, nesten uten et eneste ord.

Kjære Gud! Takk for at du har gitt oss himmelåpnere. Hjelp meg til å bli akkurat slik som vennen min.

En venn av meg fortalte meg en gang om en av de eldste runetekstene på bryggen i Bergen. I en invitasjon til festlig lag avslutter runeskribenten med «Fis fritt!». I sammenhengen det står i, er dette en positiv invitasjon til å «slappe av». Jeg ser stadig vekk for meg arkeologen som etter langtekkelige og grundige undersøkelser finner denne korte lille setningen på to ord under bryggen i Bergen: «Fis fritt!».

I min ungdom var vi en gjeng med gutter som møttes i helgene for å spille brettspill og rollespill. Vi hadde medbrakt godteri og brus – i store mengder. Til tross for konkuranseinstinkt og begjær etter potetgull og brus var det det sosiale som var i sentrum. Vi var borte fra foreldre og søsken – ikke minst jentelus – og kunne slippe praten løs. Det var også andre ting vi kunne slippe løs: «Fis fritt!» var vårt viktigste motto. Vi var fri til å være oss selv, uten å måtte knipe igjen på prat, godteri eller annet. Det var likssom stress å knipe igjen på den tiden.

Men så var det en gang at ei jente ble med på spillkveld. Det første hun gjorde var å kommentere den «tette lufta» i rommet og hun åpnet et vindu. Mens vi gutta knep igjen på språkbruk, smatting og fising. Der og da var flere av oss irritert på all energien som måtte brukes på anstendig oppførsel. Men samtidig tror jeg alle innerst inne satte pris på den friske lufta og den mer gjennomtenkte samtalen som gav oss mer energi og konsentrasjon om selve spillet. Vi innså ikke dette før det kom en utenfra den faste gjengen og gjorde oss oppmerksomme på hvor mye bedre en spillkveld kunne bli med litt frisk luft og mer fokus på spillet.

Fortellingen om Gud som blir menneske, handler om dette. Jesus kom inn i vårt fellesskap for å fortelle oss hvem Gud er og hvem vi er. Like mye kom Jesus for å fortelle om hvor mye bedre vårt fellesskap kan bli. I Bergprekenen kan Jesus være ganske streng i forhold til hvordan vi bør oppføre oss. Vend det andre kinnet til, gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg, du skal elske din neste osv. Fra før har vi de ti budene som også kan virke strenge. Er livet noe å glede seg over med alle disse reglene og budene?

Det er litt som da vi i guttegjengen fikk en ny person, ei jente, med på spillkveld. Fellesskapet og spillingen ble mye bedre. Vi skjerpet oss. Hun virket streng og hemmende ved første øyekast, mens så viste det seg at fellesskapet ble så mye bedre med hennes korreksjoner. Jeg tror vi trenger en uten fra, som forteller oss at det faktisk finnes noe mye bedre for vårt fellesskap. Vi ser det bare ikke alltid selv.

Så er det selfølgelig lov å fise litt, men gjør det helst på do.

Husk på meg!

Det er langfredag. Jesus henger på korset. Han er 33 år og har virket på jorden i tre år. Og han har fått en mengde følgere. Tolv disipler i den nærmeste kretsen, og mange flere som har fulgt ham rundt om kring. Jesus har fortalt at han er Guds sønn. Men ikke alle tror på ham.

På hver sin side av Jesus henger to forbrytere. I en av verdenshistoriens viktigste begivenheter(kun oppstandelen er vel større?) får vi følgende samtale:

En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» 

Den andre forbryteren blir ofte kalt røveren på korset.Vi vet ikke mye om røveren på korset. Han er tydeligvis forbryter og han angrer: «vi får bare igjen for det vi har gjort». Men han rekker ikke å gjøre opp for seg, han rekker kun å bekjenne sin tro på at Jesus skal til sitt rike. Han ber ikke en gang om tilgivelse for de dumme tingene han har gjort. Likevel får han tydelig svar fra Jesus: «I dag skal du være med meg i paradis».

Jeg synes samtalen mellom røveren og Jesus er helt fantastisk. Jesus er klar til å ofre sitt liv for oss. Korsfestelsen er i ferd med å nå sitt klimaks, med Jesu død. Og der henger en enkel røver og ber Jesus om å huske på ham. Jesus svarer med umiddelbar tilgivelse. Der har du nåden.

Røveren, som levde og døde som forbryter, fikk bli med inn i Guds rike. Han trengte ikke gjøre opp for seg, kun bekjenne sin tro med noen enkle ord. På en måte er vi alle røvere: vi er mangelfulle, langt fra perfekte. Men på langfredag kan vi minne oss selv på at Jesus, i det han snakker med røveren på korset, er på vei inn i døden. Og han skal stå opp igjen på den tredje dagen. For at vi skal få komme inn i Guds rike.

På langfredag ber jeg alltid en enkel bønn: «Kjære Jesus: Husk på meg!

Skrevet av Brage Molteberg Midtsund

I høst har det kommet en ny bok for ungdommer og den har begeistret anmeldere og lesere. «Åpne Dører» av gateprest Jan Christian Kielland gitt ut på Verbum forlag. Dette kunne vært en ren anmeldelse av boken og anmeldelsen ville vært full av lovord om både kvaliteten på boken og forfatteren. Men jeg lar anmeldelsene i avisene (Vårt land og Aftenposten f.eks.) tale for seg. I denne artikkelen utvider jeg horisonten og gjør i tillegg noen refleksjoner i lys av min lesning av Kiellands bok.

«Åpne dører»

Hva har Bibelen med ungdom i 2013 å gjøre? Det har vært utgangspunktet for boken. Er fortellingene om Gud, Jesus og Den hellige ånd relevante for ungdommer i dag? Kan ungdommene kjenne seg igjen i alle de ulike fortellingene om menneskers streven med seg selv og med Gud, og alle Jesus-møtene vi leser om i Bibelen?

Kiellands metode er enkel: han har laget fortellingene om Susanne og Rune. Rollefigurene er akkurat passe snevret inn slik at vi opplever at de kunne vært ekte personer med ekte opplevelser. Samtidig er erfaringene og tankene de har så åpne og generelle at de aller fleste vil kjenne seg igjen. Leseren skal oppleve at fortellingene om Susanne og Rune kunne vært fortellingen om dem selv, i det minste er historiene høyst realistiske. Så gjør Kielland det smarte grepet: han finner fortellinger i Bibelen som svarer til disse to ungdommenes opplevelser. Leseren oppdager at fortellingene i en 2000 år gammel bok sier uendelig mye om hva det er å være menneske – også i dag. Enkelt og genialt.

Kielland er en døråpner for ungdom til å lese Bibelen. Det er også alle vi som følger misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å formidle Bibelens budskap til liten og til stor på en måte som gjør at andre selv kan «lukke opp sin dør» og reflektere over egen tro i lys av Bibelens rike innhold. For mange er det en tung dør å åpne, kanskje er de ikke interessert i å finne døra over hodet. Da må vi som forkynner for og arbeider med ungdommer gjøre akkurat som Kielland, finne nøkkelen til hvordan vi engasjerer ungdommer til å ta Bibelen i hånd og lese og reflektere. «Åpne Dører» er en fantastisk inspirerende bok for oss som arbeider i felten med ungdom.

Men så må den enkelte ungdom gjøre det aller meste selv. For mer enn å åpne døren inn til å lese Bibelen og utfordre ungdommen til reflektere over egen tro kan vi ikke gjøre. Ungdommene må selv reflektere over troen og fortellingene de leser. De må selv åpne mange dører. Dørmetaforikken dras langt i «Åpne Dører», men ikke for langt. Gjennom tekstene og de flotte illustrasjonene i hvert kapittel gir Kielland leserens ulike vinklinger i forhold til døra, eller for den saks skyld, flere ulike dører. Hva er bak alle dørene som vi enten må lukke opp eller lukke igjen her i livet? Ikke minst, hva er egentlig bak døra inn til vårt eget indre? Og hvem sitter med nøkkelen? I de aller fleste tilfeller sitter vi med nøkkelen selv, og har tunge valg å ta. Mens noen ganger sitter andre med nøkkelen. Den aller viktigste døra står på gløtt, med håndtak kun på innsiden, på utsiden står Jesus. Slipp ham inn!

Jeg gir meg her, før jeg blir dratt for langt inn i «dør-metaforikk-dragsuget». Kiellands bok er en inspirasjon til å åpne dører inn til Bibelen for ungdommer, og den er en inspirasjon til å gå sammen med ungdommene når de selv utforsker egen identitet i møte med Bibelen og Gudstroen.

Leser ungdommen kristen ungdomslitteratur?

Jeg har i mange år lurt på en ting, og kall meg gjerne kynisk: Leser ungdommer kristne ungdomsbøker? «Åpne Dører» stiller seg i en rekke svært gode ungdomsbøker som er utgitt det siste tiåret. Knut Tveitereids «En helt overkommelig…»-bøker er gode eksempler på strålende bøker som treffer mågruppen. I likhet med Tveitereids bøker vil nok Kiellands bok selge som hakka møkk. Men hvem er det som kjøper bøkene? Hvor mange ungdommer vil gå til nærmeste bokhandel(evt. Bok og media) eller logge seg inn på Verbum sine nettsider og gjøre en (latterlig) lang søkeprosess for å finne «Åpne dører», kjøpe den og lese den? Nei, de ungdommene som kommer til å lese denne boken har fått den i gave av en opplyst leder eller slektning, eller som med Knut Tveitereis bøker, fått den som en del av konfirmanttiden. Det hadde vært interessant å se tall fra forlagene på hvor mange enkeltbøker som selges direkte til ungdom(utfordringen til forlagene er herved sendt). Noen er det nok, vi ungdomsledere gir ofte gode boktips. Jeg vil tro at de fleste som leser Kiellands bok(og Tveitereids bøker) er voksne, oftest ungdomsarbeidere, som bruker den til egen oppbyggelse og til inspirasjon til egne andakter. Det er jo for så vidt en bra ting, jeg har i hvertfall fått inspirasjon til mange nye andakter.

Alt i alt, vil nok en god del ungdommer få «Åpne dører» i eie. Så håper jeg med hele mitt hjerte at de leser den!

Avslutning

Vi trenger flere nye og unge forfattere som skriver gode bøker for ungdom. Kielland er med «Åpne Dører» på en måte den nye vinen(uten sammenligning med Ari Behn forøvrig), og viser at han vil være en toneangivende person og forfatter i kristennorge i årene fremover. Jeg er sikker på at de ungdommene som leser denne boken vil oppleve at Bibelen og troen er relevant – og jeg er sikker på at boken viser leseren at Bibelen og dens innhold svarer på mange av utfordringene en sliter med når det kommer til identitet og tro. Så har vi som ungdomsarbeidere oppdraget med å gjøre boken kjent, gjennom at den leses og at vi deler innholdet i våre andakter og undervisning.

Gjennom godt språk, snedige koblinger mellom liv og Bibel, og flotte illustrasjoner bekrefter Kielland med «Åpne dører» at han helt klart er en av de fire store. «Åpne dører» er herved anbefalt.

Det finnes mange konfirmantbøker der ute med vidt forskjellige innganger til materialet. Vi går her igjennom de ulike bøkene vi har fått fatt i og beskriver kort hvordan bøkene er lagt opp. Håpet er at du som leter etter ressurser til konfirmantundervisningen her skal finne en oversikt over det som finnes og noen pekere mot hvordan de enkelte bøkene er lagt opp.

Det finnes ulike måter å bruke disse ressursene på. Bøkene i seg selv er lagt opp på ulike måter, der noen for eksempel legger opp til flere aktiviteter i undervisningen enn andre. Noen av oss følger enkelte opplegg slavisk enten ved at vi legger opp undervisningen etter disposisjon i konfirmantboka, eller ved at vi i stor grad lar konfirmanten arbeide med de utfordringer og oppgaver som gis i boka. Andre av oss har bruker kanskje flere av disse bøkene og syr sammen det beste til et eget opplegg. Det finnes sikkert like mange måter å bruke konfirmantbøker på som det finnes konfirmantundervisere.

Vi vil ikke gå dypt inn i hver bok, men bare gi korte beskrivelse som gir en anelse av hvordan den enkelte bok er lag opp. Ønsker du å gå mer i dybden anbefaler vi artikkelen «Valg av konfirmantbok – valg av konfirmasjonsprofil. En vurdering av av akutelle konfirmantbøker» som Hilde Fylling skrev for noen år siden(se vedlegg nederst i artikkelen). Hilde fylling går der i dybden både teologisk og pedagogisk på de fleste av konfirmantbøkene vi i denne artikkelen trekker frem. Merk at noen av bøkene hun går igjennom har kommet i nye opplag.

Vi er åpne for å oppdatere denne artikkelen hvis du sitter på andre konfirmantbøker som er gode. Kommenter gjerne under hvis du har tips eller erfaringer å dele.

«Kort & godt» 

Kristine Aksøy og Geir Hegerstrøm. IKO-forlaget 3.utg. 2012

«Kort & godt» består av en liten konfirmantbok som kan deles ut til konfirmanten og en omfattende lederperm. Konfirmantboken er liten, tynn og hendig, men har mye innhold. Vi får 17 små kapitler som dekker alt det grunnleggende som skal inn i konfirmasjonsundervisningen. Det gis også mulighet for at konfirmanten kan notere i boken. Boken passer fint til utdeling og kan også brukes som mal for hvordan en fordeler temaer i konfirmantundervisningen, slik at konfirmanten kan følge den tematiske utviklingen i undervisning og i tillegg ha en bok «for livet» der alt det grunnleggende i kristendommen står.

Lederpermen er svært omfattende. Der får vi blant annet forslag til hvordan en kan bruke konfirmantboka. Det gis også et opplegg med 17 samlinger basert på konfirmantboka. I tillegg får vi mange tips når det gjelder administrasjon av konfirmantarbeidet, medarbeider- og foreldrekontakt, diakoni, leir, film i konfirmanttiden, musikal, konfirmantspeiding, friluftskonfirmant, smågrupper, konfirmanter med spesielle behov og mye mer. Lederpermen er den mest omfattende av de vi har gjennomgått, og skiller seg ut ved at den dekker hele konfirmantarbeidet, ikke bare selve undervisningen.

«Brukerveiledning»

Knut Tveitereid, Hege E. Fagermoen, Bård E.H. Norheim og Per Arne Dahl. Luther forlag.

«Brukerveiledning» er stor bok som kan deles ut til konfirmantene, men kan også være en ressurs for konfirmantlederen når det gjelder innhold i konfirmantundervisningen. Bokas innhold dreier seg rundt høytider og temaer i kristendommen og er delt inn i følgende kapitler: dåp, jul, bryllup, begravelse, påske, pinse og konfirmasjon. Hvert kapittel trekker inn tanker rundt det enkelte tema, slik at vi samlet sett får en helhetlig beskrivelse av kristendommen innenfor rammene av konfirmantundervisningen. Det er også mye fokus på fakta om ulike deler av kristendommen.

For eksempel inneholder kapittelet om dåpen undervisning om dåpen, matoppsrkifter(frokost), en tekst om Paulus, tematikk rundt trosbekjennelsen, to informative sider om dåpen(fra A til Å), en tekst om Martin Luther King, Faderen av Bjørn Stjerne Bjørnson, Jesu 13 apostler, samt ulike aktiviteter som quiz, oppgaver og leker som kan brukes i konfirmantundervisningen.

«Brukerveiledning» er en fargerik og innholdsrik bok som gir mye stoff til undervisningen og er en flott bok som konfirmanten kan ha i sin bokhylle og ta frem igjen hvis hun eller han i fremtiden ønsker å repetere innholdet i kristendommen. Bokens har en litt uvanlig struktur, men samtidig gjøres dette på en kreativ og spennende måte som kan friske opp konfirmantundervisningen.

«Å sette ord på hva jeg tror på»

Signe Rørdam Thomsen, Lene Sander og Lars Nymark. Oversatt til norsk av Svanaug Steinnes. Norsk utgave 2012 Verbum forlag.

«Å sette ord på hva jeg tror» består av en konfirmantbok som kan deles ut til konfirmantene og en bok til konfirmantlæreren. Selve konfirmantboken er lagt opp slik at konfirmanten selv kan arbeide med stoffet, hvert kapittel inneholder aktiviteter og utfordringer knyttet til temaet som konfirmanten kan utføre selv eller i grupper. Grunntemaer er fordelt over følgende seks kapitler: kirken og gudstjenesten, Gud, Jesus Kristus, dåp og bønn, nattverd og «Å leve som kristen». Boken er i et stort format, er fargerik og legger opp til at konfirmanten kan notere tanker og løse oppgaver for egen penn. Det gies også mye informasjon om hvert tema, i tillegg er det mange informative illustrasjoner. Boken inneholder alt det grunnleggende som trengs i konfirmantunervisningen.

Lederboken inneholder mange ressurser både når det gjelder grunnlagstenkning rundt undervisningen og hvordan en kan legge opp undervisningen med utgangspunkt i konfirmantboka. Det foreslås et ferdig opplegg til hver enkelt undervisningstime.

Samlet sett er dette et omfattende opplegg som gir mange ressurser og ideer i forhold til undervisningen.

«KRIK-konfirmanten. Idrett og bevegelse som metode»

Georg V. Breivik Det Norske Bibelselskap 2004.

«KRIK-konfirmanten» er en enkel perm bestående av 50 sider og er en ressurs for konfirmantlæreren. KRIK er jo kjent for å ha et fokus på bevegelse, denne permen er en god ressurs for de som ønsker å bruke bevegelse og aktivitet som metode i konfirmantundervisningen. Det er lagt opp et timeopplegg med sentrale temaer som identitet, Bibelen, trosartiklene, etikk og lignende. Hver konfirmanttime har et eget kapittel der tematikk kobles til aktiviteter. Tanken er at aktivitetene som foreslåes skal gi opplevelsesbasert undervisning. Det gis også oppgaver til konfirmantene der de skal skrive og reflektere, disse oppgavene kan kopieres fra permen og deles ut.

Dette konfirmantopplegget passer fint for deg som ønsker å ha et undervisningsopplegg med aktivitet og bevegelse som metode. Så gjelder å ha en gymsal til rådighet, eller kirkebenker som kan flyttes…

«Con Dios»

Johan og Kristina Reftel. Oversatt av Kjersti Wangensteen-Grøv for Verbum Forlag 2011(lederveiledningen vi sitter på er fra 2005).

«Con Dios» er kanskje det mest omfattende konfirmantopplegget. Boken er trykket på glanset papir og kan deles ut til konfirmantene. Det er lagt opp til at konfirmantene skal være aktive brukere av boken. Den inneholder alt det faglig sett nødvendige i konfirmantundervisningen fordelt over 19 kapitler. Hvert kapittel dreier seg om et tema, for eksempel «Sønnen», og konfirmantene får muligheten til å lese og å svare på utfordringer. Det er i det hele tatt en fin layout, mange bilder og kreative utfordringer for konfirmanten. Konfirmanten kan enten bruken boken i egetarbeid, men helst bør kanskje dette opplegget kobles til en eller annen form for undervisning. For mange vil kanskje Con Dios være en god ressurs å hente ideer og materiale fra, det flommer over av kreative tekster og oppgaver.

I tillegg følger en lederveiledning med. Dette er en metodebok der konfirmantlederen får tips til hvordan en kan legge opp undervisningen. Det gies temaer og tips til samtalegrunnlag, aktiviteter som er koblet til de enkelte temaer og så gis oppdrag som hjelpeledere i konfirmantarbeidet kan utføre.

«Korsvei»

Stig Lægdene og Dag Nordbø. Illustrasjoner av Kristin Hagesæther. J.W. Cappelens forlag a.s. 2000(2.opplag).

«Korsvei» er en konfirmantbok som kan deles ut til konfirmantene. Det er en hendig og flott bok med mange illustrasjoner og tekster som konfirmanten kan reflektere over. Det er ikke lagt opp til oppgaver der konfirmanten skriver i boken bortsett fra at hun eller han skriver navn og informasjon tidlig i boken. Men hvert kapittell har det forfatterne har kalt «Tankekors» der konfirmanten for spørsmål å reflektere over. Hvert kapittel inneholder også forslag til en form for liturgi i undervisnngen av det enkelte tema. Rent innholdsmessig får konfirmanten de sentrale deler av kristendommen som trosartiklene, identitet, kjærlighet, penger, døden og liknende. Boken har et fokus på de nære ting, og bruker flott estetikk både tekstuelt og visuelt.

«Konfirmantbibelen»

Bibelselskapet 2011.

«Konfirmantbibelen» har kommet i ny form, med nytt design og selvfølgelig med 2011-oversettelsen av Bibelen. Konfirmantbibelen er skapt for å dele ut til konfirmantene til odel og eie, og har et spennende omslag som er utskiftbart. Layout og illustrasjoner er flott utført noe også Bibelselskapet har fått en pris for. I tillegg til selve bibelteksten inneholder Konfirmantbibelen temasider før vi går inn i 1. Mosebok. Temasidene er lettleste og oversiktlige med et språk som konfirmantene forstår. Konfirmanten kan lese om å bruke Bibelen og andre temaer som konfirmantplanen i Gud gir-Vi deler krever. For hvert tema gis det også tips til relevante steder i Bibelen som konfirmantene kan slå opp i, det gis også bønneemner som er koblet opp mot Kristuskransen. Etter Bibelteksten får vi en Bibelveiviser som inneholder en  stor mengde fakta om Bibelens tilblivelse, hvem er hvem, hvordan finne sentrale temaer i Bibelteksten, Trosbekjennelsen, Fadervår og andre sentrale bibeltekster.

Konfirmantbibelen er en flott gave til konfirmanten med mye fakta og refleksjoner som er skrevet og illustrert på en lettfattet og engasjerende måte. Men også konfirmantlæreren vil ha nytte av Konfirmantbibelen, der en kan ta utgangspunkt i temaer og, ikke minst, har stor tilgang på fakta.

Konfirmatnbibelen har også en egen nettside som konfirmanten kan bruke selv. Se www.kbibel.no

Spørsmålet i tittelen på denne andakten er kanskje litt rart? Ja, det er litt rart. Spørsmålet dukket opp da jeg for ikke lenge siden leste et sitat av den sørafrikanske kirkelederen og aktivisten Desmond Tutu. Han sa: «Remember, we are only the light bulb and its our job to merely keep screwed in». Enkelt oversatt sier han at vi er bare lyspæren, og det er vår jobb å holde oss skrudd inn i sokkelen. Tanken er at den enkelte er avhengig av fellesskapet for å oppnå store mål som enkeltpersoner. Dette er også et flott bilde på hva det vil si å være kristen i fellesskap med Gud og i fellesskapet med andre mennesker.

I Det nye testamentets fire evangelier leser vi om ulike menneskers møter med Jesus. Jesus møter mange mennesker som ikke akkurat beskrives som skinnende lys av sine medmennesker. Vi leser om Jesusmøter med prostituerte damer, en kortvokst tyv av en toller, spedalske, en tvilende disippel og mange andre som ikke passer helt inn i A4-samfunnet. Men Jesus viser både i det han sier og i det han gjør at, for å bruke hans eget bilde, de som har kommet bort fra saueflokken er like høyt elsket av Gud som alle andre. De er like viktige deler av fellsskapet som de som i følge samfunnet er mer aktverdige. Jesus får de utstøtte til å skinne ved at han tar dem med inn i det gode fellesskapet.

Men Jesus er ikke bare opptatt av at de utstøtte skal skinne. Jesus er lys for alle! Om du er utstøtt og upopulær som Sakkeus, eller en helt vanlig arbeider som flere av disiplene var, så er du like verdifull for Gud og for fellesskapet av menneskene rundt deg.

Når Jesus beskriver seg selv som verdens lys sier han i samme åndedrag at han er vårt lys: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»(Johannes 8:12). Jesus er verdens lys for oss. Vi har lyset slik at vi kan se, ha det varmt og finne veien foran oss. Lyset skinner ikke bare rundt oss, men også gjennom oss. Vi kan både se de rundt oss, og vi kan se inn i oss selv og vår uendelige verdi i kraft av Jesu lys.

Ved å lese om Jesus som verdens lys kastes det et lys over sitatet fra Desmond Tutu. Tenk deg at du er en lyspære. Uten at du er skrudd inn i en sokkel med strøm blir det ikke lys. For en lyspære gjelder det å være tilkoblet, den trenger ikke å skape lyset, men bærer så og si lyset kun i kraft av å være tilkoblet. Som kristne er vi koblet til Jesus og bærer lyset som strømmer fra Gud. Selv om vi er vanlige mennesker kan vi ved å følge Jesus la lyset arbeide i oss og for oss. La oss kalle lyset for Guds kjærlighet.

Jeg synes det er en trygg og god tanke at selv jeg, som ikke er perfekt på noen som helst måte, kan være i lyset som Jesus er for oss. Som en lyspære kan jeg ikke lyse av meg selv. Men hvis jeg passer på å holde meg skrudd inne i lampesokkelen, eller sagt på en annen måte: Hvis jeg fortsetter å følge Jesus i troen på at han er verdens frelser, da får jeg ta del i å bære Guds kjærlighets lys som skinner sterkere en noe annet lys kan. Da ser jeg det gode i meg selv, og jeg kan gjøre det gode for andre.