Jeg har en julekrybbe jeg er veldig glad i. Den er ikke så vakker og flott, men den viser det samme motivet som alle andre julekrybber. Det er en stall med to sauer, en okse, en gjeter, tre visemenn med gaver, to stolte foreldre og i krybben ligger Jesusbarnet. Det som er spesielt med min julekrybbe er at den er laget i Nigeria og at alle personene er afrikanere.

Tiden er igjen kommet. Tiden hvor vi venter på at jula skal komme over oss. Denne tiden som heter advent. Hva er advent? Vi lærer barna at det er noe med venting – det ligger jo i ordet. Advent handler om å vente på Herrens ankomst. Vi venter på at vi igjen skal få feire at skaperen av alle stjerner og galakser sendte sin egen Sønn hit ned til jord. Tenk Gud selv ble menneske! Født i en skitten stall, med to unge og usikre foreldre og en gjeng gjetere som var nederst på rangstigen i samfunnet. Slik kom vår Herren inn i vår verden. Han var ikke en alien eller en fremmed. Nei, han var et lite sårbart menneskebarn helt og holdent avhengig av sine foreldre.

I mange kirkesamfunn har advent vært (og er) en tid for faste og refleksjon mot det som venter. Dette står ikke like sterkt i Norge i dag. Vi er mer opptatt av å kjøpe og konsumere. Vi er opptatt av å kjøpe gaver. Kjøpe julepynt. Kjøpe julemat. Spise julemat. Få med oss alle juleavslutningene. Delta på julebord. Advent og jul i Norge er den tiden av året da vi bruker mest penger. Det skal sies at dette ikke bare gjelder Norge og Vesten. Kristne i Kamerun, hvor jeg vokste opp som barn, bruker også mye penger før jul. Det skal handles nye klær, god mat til julemiddagene og gaver til familien. Det er menneskelig å fokusere på det materielle. Det er flott at vi gir hverandre gaver for å vise at vi setter pris på hverandre, og det er flott at vi tar vare på alle juletradisjonene. Men jeg tror det går an å gjøre det litt enklere og likevel ha en flott julefeiring som fokuserer på det viktigste.

Jesus kom med fred til vår jord. Ikke en fred som kun er fravær av krig og konflikt, eller den fred som verden gir, men en fred som overgår all forstand. En fred som strekker seg fra dette livet og får sin fulle og hele oppfyllelse i det evige. Det er en fred som vi kan kjenne på nå i dag. En fred som kan hjelpe oss å ta inn over oss julemysteriet. En fred som kan gi oss fokus nå i adventstiden. Fokuset på at Gud ble liten for oss. Thomas Kingo har skrevet en flott julesalme som kanskje ikke er så kjent, «Upp gledjest alle, gledjest no». Jeg hørte den på Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga sin juleplate som kom i 2009. Språket er litt gammeldags, men innholdet er holdbart for evigheten. Her er siste verset:

Gud, lat din Fred, som høgre er,
Enn Hug og Vit kann fata her,
Vaart Hjarta vel faa vara
I Kristus Jesus, at me maa
So stor ei Jolegleda faa,
Som aldri burt maa fara!

Julekrybben min minner meg om det fantastiske som skjedde da Jesus kom til vår jord. Men den minner meg også på at dette fantastiske budskapet gjelder alle mennesker! Og at budskapet allerede er spredt og har slått rot i mange kulturer og folkeslag. I Nigeria har Jesus blitt en av dem. For dem ser han ut som en afrikaner. For oss er Jesus blitt norsk og vi tenker på han som en som likner oss i utseende. Og en dag skal alle troende stå sammen for Guds trone og bli med i englenes lovsang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Via Twitter og @andreasgravdal kom jeg over en rapport om ungdom (PDF-versjon) fra McCann Worldgroup fra mai 2011. Tittelen ”The Truth About Youth” kan vel diskuteres, men rapporten inneholder en del spennende funn. De har spurt 7000 ungdommer fra flere land i verden (b.la. China, Spania, Brazil, USA, Storbritannia), om hva det er som motiverer dem. (De brukte både kvalitativ og kvantitativ metode.) Rapporten er nok i utgangspunktet ment for bedrifter som retter seg mot ungdom og den er meget pent visuelt utført.

Ungdommene ble gitt en serie av utsagn som de skulle rangere, og disse utsagnene hørte til 16 ulike typer motivasjonsfaktorer. De tre motivasjonene som ble rangert høyest i alle land var: Commune (behovet for forbindelser, relasjoner og fellesskap), Justice (nødvendigheten av sosial eller personlig rettferdighet, å gjøre hva som er rett, å være en aktivist) og Authenticity (nødvendigheten av å se ting som de er).

”Commune”, behovet for forbindelser og fellesskap, ble rangert som den viktigste motivasjonsfaktoren i alle land. Rapporten mener at ved å se på hva de unge svarer på spørsmålet om hvordan de ønsker å bli husket, så får man et bilde av hvor viktig relasjoner og fellesskap er for denne generasjonen. De vil bli husket som personer som var elsket av mange, som tok vare på familie og venner og endret verden til å bli et bedre sted. Utseende, makt og innflyteses rik er de minst viktige kvalitetene.

”Authenticity” handler om at ungdommene ønsker å være ekte og de verdsetter sannhet som den viktigste faktoren de søker hos venner. De er opptatt av sannhet hevder rapporten og viser til at på Internett finnes det en overflod av sann og usann informasjon om alt. Derfor må man jobbe med å finne det som er sant. I Chile sa noen ungdommer at det autentiske motiverer dem fordi i dag finnes det ikke originaler, alt er en kopi av en kopi av en kopi.

”Justice” kom rett bak ”commune” som den nest mest motiverende faktoren. 2011 har vært et år for sosial rettferdighet hevdes det, og det vises til hvordan unge og voksne i den arabiske verden demonstrerte og fikk kastet lederne i blant annet Tunisia og Egypt. Her spilte også sosiale medier en viktig rolle for organiseringen av demonstrasjonene. Rapporten sier at det er et komplekst forhold mellom disse to; sosiale medier og aktivisme. Vi vet også at sosiale medier spilte en viktig rolle i rose-markeringene etter 22/7. Den store markeringen på Rådhusplassen i Oslo var reslutat av en liten Facebook event som vokste seg meget stor.

Teknologi er en viktig faktor for alle punktene, for den knytter folk sammen. Ungdommene fikk en liste over forskjellige ting (kosmetikk, bil, passet deres, mobilen og luktesansen), og ble fortalt at hvis de bare kunne beholde to av tingene, hva ville de valgt? 53% av de mellom 16 og 22, og 48% av de mellom 23 og 30 ville gitt opp luktesansen for å beholde teknologitingene deres. Teknologi er blitt en integrert del av ungdommene – nesten som en av sansene, ifølge rapporten.

(Dette var et lite referat. Les rapporten selv her.)

Hvordan høres dette ut for dere som er ute i ungdommens hverdag? Stemmer disse funnene med norske ungdommers virkelighet?

Her er en oppsummering fra rapporten:

I Lukas 6,12-19 kan vi lese at Jesus lever ut disse tre dimensjonene. Først går han opp på fjellet for å snakke med sin Far. Jeg syns det er utrolig kult at Jesus gang på gang går vekk til et øde sted for å bruke tid med Gud. Det sier noe om hvor alt starter. Og jeg kunne ønske jeg oftere hadde klart å begynne med å gå til Gud, før jeg gjør alt annet.

Etter en natt i bønn tilkaller Jesus disiplene sine. Så velger han ut 12 stykker som blir gjengen hans. De blir på en måte bibelgruppa/smågruppa/støttegruppa hans. 12 helt vanlige mennesker, akkurat som oss. For meg er det viktig med et slikt mindre fellesskap hvor vi kan spise mat sammen, snakke om livet og be for hverandre. Det er deilig å ha en gjeng rundt seg som forstår og backer deg.

Så går Jesus og disippelgjengen ned til folket for å fortelle det gode budskapet og gjør folk friske fra alle typer plager. Dette er også vårt oppdrag i dag. Men jeg synes det er veldig vanskelig. Vanskelig å tro at Gud kan gjøre dette gjennom meg. Heldigvis har Jesus gitt oss en løsning. Han har sendt Den Hellige Ånd for å hjelpe oss. For i Johannes 14,26 står det at Talsmannen skal lære oss alt og minne oss på det Jesus har sagt. Dessutten gav Jesus oss et mønster for hvordan vi skulle gjøre ting. Slik som han sendte disiplene to og to, bør vi også gjøre ting to og to.

Jeg tror kunsten i disippellivet er å leve i balanse mellom disse tre dimensjonene: opp, inn og ut. For hvis vi mangler en av dimensjonene så blir livet flatt og ikke tredimensjonalt. Derfor den mystiske overskriften; 3D24-7. For jeg ønsker å leve i 3 dimensjoner 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Et utrolig høyt mål som jeg ikke klarer, men jeg tror Jesus ønsker at jeg skal prøve i hvert fall. Og heldigvis er jeg en disippel under opplæring hos en veldig nådig Gud.

Bønn: kjære Gud hjelp oss å leve i relasjon til Deg, til hverandre og til verden.

I 2011 vil Kirkerådet i samarbeid med ungdomsarbeid.no publisere artikler som aktualiserer unge voksne i kirken.  Hensikten med artiklene er å bidra til inspirasjon og refleksjon i kirken for å sette fokus mot aldersgruppa 18-30. Her gis det gode muligheter for samtaler med staben på lunsjrommet, i forskjellige utvalg eller grupper!

• Hva kjennetegner aldersgruppen 18–30 år?
• På hvilken måte er unge voksne en ressurs i kirken?
• Hvordan er erfaringene til unge voksne en utfordring for kirken?
• Hvordan kan kirken  videreutvikle og fornye arbeidet med aldersgruppa 18–30 år?

Noen spør seg kanskje hvorfor ungdomsarbeid.no er med på dette, for er aldersgruppa 18-30 ungdommer? Det er mange definisjoner på ungdomstiden. Ifølge en teori fra Chap Clark begynner den i biologien og slutter i kulturen. Derfor ser vi denne aldersgruppa som relevant for ungdomsarbeid.no.

De første fem artikklene vil bli krysspublisert på kirken.no/ung og her på ungdomsarbeid.no. Artiklene kan også lastes ned og trykkes i menighetsblad/medlemsblad eller legges ut på lokale/regionale nettsteder.

Kontaktperson i Kirkerådet: Kjersti Kolbjørnsrud på kko(at)kirken.no.

Vil du vite mer?

Les mer i disse dokumentene:

Fra Kirkemøtet:
KM 05/09 ”Myndig tru – mangfaldige fellesskap”

Vedtaket i Kirkemøtesak KM 05/09 ”Myndig tru – mangfaldige fellesskap”

Fra Ungdommens kirkemøte:
UKM 06/07 ”Kirkens arbeid med aldersgruppen 18 – 30”
UKM 04/08 ”Kirke for aldersgruppa 18-30”

Under her kan du se innleggene i rekkefølge, eller du kan se dem på vår You Tube kanal.

Chris Harrison er en doktorgradsstudent ved instituttet for Human-Computer Interaction ved Carnegie Mellon universitetet i USA og har laget mange visualiseringer av data fra diverse kilder som Amazon, Wikipedia osv.

I 2007 tok den lutherske presten Christoph Römhild kontakt for å få til et samarbeid om visualisering av Bibelen. Bildet over er et av resultatene.

Grafen som går langs bunnen representerer alle kapitlene i Bibelen. Bøkene veksler mellom hvit og lys grå. Lengden på hver søyle angir antall versene i kapittelet.

Hver av de 63 779 kryssreferanser som finnes i Bibelen er avbildet med en enkelt bue – fargen tilsvarer avstanden mellom de to kapitlene, og skaper en regnbue-lignende effekt. Resultatet blir et lite kunstverk og samtidig en spennende innfallsvinkel for å snakke om hvordan hele Bibelen er knyttet sammen.

For å virkelig se bildene og informasjonen i dem bør du åpne bildet i høyeste resolusjon (109 Mb). Men dette krever at du har en nyere datamaskin med mye minne.

Han har laget flere visualiseringer ved bruk av data fra Bibelen, som av Bibelens sosiale nettverk (steder og folk) og visualiseringer av hvor folk og steder dukker opp i teksten. Se dem alle på nettsidene hans: chrisharrison.net.

Jeg var nettopp på leir og lærte noen fine utendørsaktiviteter som igjen var laget med god impuls fra diverse TV-programmer. Jeg syns alle gode ideer er til for å lånes (hvis det passer).

Blindefotball

Det du trenger:
– mange nok bind for øynene.
– et egnet området med to mål, f.eks en fotballbane
– en ball (finnes også baller med lyd, men de er litt dyre – 500kr)

Alle spillerene får på seg bind for øynene, untatt keeperne som skal se og kunne rope hvor ballen og medspillere er. Det kan også brukes en ledsager ute på banen. Vi hadde en ball som ikke lagde lyd så det gjorde det vanskeligere å spille. Etter hvert løp en leder rundt og blåste i fløyta der ballen var. Utfordringen er å vite når ballen triller mot deg. Men dette er en veldig festlig aktivitet.

Capture the flag

Det du trenger:
– 2 flagg i 2 forskjellige farger
– stoffbiter i 2 forskjellige farger som skal være «hale» til alle spillerne

Man deler opp i to lag og det er fint å være flere enn 10 på hvert. Spilles på et stort område hvor man kan gjemme seg litt. Lagene lager en base og setter flagget sitt der. Så er det  om å gjøre å stjele det andre lages flagg og få det tilbake til sin base uten å bli tatt. Hvis noen klarer å nappe halen din så er du ute av spillet.

Det finnes mange varianter av spillet. Man kan f.eks i stedet for haler ha det slik at når noen tar på deg så må du telle til 10 før du kan bli med i spillet igjen. Hvis du har flagget og blir tatt. må du gi fra deg det.

Om capture the flag på Wikipedia (engelsk).

En blind, en døv og en stum

Tre og tre deles opp i lag. En får hørselsvern, en får bind for øynene og den siste får tape over munnen. Den stumme får se på et kart som viser hvor de skal og må forklare til de andre med kroppsspråk. Kanskje skal de hente noe et sted og ha med seg tilbake. Eller så kan de løse oppgaver underveis, f.eks handle i butikken, løse en rebus osv.

Les mer på Speiderprogram.no.

Camp «sett inn navnet på leiren, skolen eller ungdomsgruppa»

En konkurranse som likner mye på 50 leken, postløype eller sporløp. Vi bare bruker et navn fra et poulært tv-program. Men hvis postene er artige og utfordrende så blir dette en hit. På tenleiren jeg var på brukte vi disse postene.

• Skyte med luftgevær
• Hvor lenge klarer du å holde melkespann i hånden 90 grader ut fra kroppen
• Sage over en trestamme på tid
• Flytte vann med munnen og fylle opp en liter
• Holde seg så lenge som mulig oppe i en gren
• Hinderløype i og over trær og busker (tips på speiderprogram.no)
• Smake på ukjente ingredisenser (tips)

Her er det bare fantasien som setter grenser for hvilke oppgaver man kan lage. Skifte dekk på bil, kaste baskeball i kurv, klippe en sau, sette hale på grisen, lage et dikt, spise en is osv.

Nettsteder med tips til flere aktiviteter

• Speiderprogram.no (KFUK/KFUM)
• Aktivitetsbanken.no – fokusert mot idrett
• Nordhordaland Indremisjon har endel tips til aktiviteter og leker

Vet du om flere nettsteder som tilbyr aktivitetsbanker til bruk for allmuen? Tips oss andre om dem i kommentarfeltet under!

For hundre år siden var kristne misjonsmenn fra mange vestlige land samlet i Edinburgh for å legge misjonsstrategier for det nye århundret. Hundre år etter samles det igjen til misjonskonferanse, men nå er ting litt annerledes. Kirken i sør og øst har vokst kolossalt og dette vil sette sitt preg på konferansen, sammen med at den er blitt mer økumenisk.

Fra nettsidene sies det om Edingburgh 2010:

«As we celebrate the centennial of the World Missionary Conference at Edinburgh, 1910, we seek to deepen and strengthen its prophetic vision of worldwide, multi-cultural Christian unity–a unity marked by shared passion to spread the Good News of Jesus Christ. The memory of Edinburgh 1910 reminds us that we are ambassadors of hope, confident in the power of God’s love despite our limitations in a world of pain and injustice.» — Dana L. Robert

Det er ikke bare en konferanse men flere studieprosjekter er satt i gang. Målet er å reflektere over hvordan vi kan gjøre Guds misjon i det 21. århundre. Studietemaene er alt fra misjon og postmodernitet til spiritualitet og autentisk disippelskap.

Unge mennesker blir også oppfordret til å bidra blant annet ved å delta i en skrivekonkurranse og en multimedia konkurranse. På selve konferansen har de et mål om at 20% av deltagerne skal være under 30 år.

Du kan også delta i diskusjon om misjon på nettsidene eller på Facebook.

(Foto: http://www.flickr.com/photos/jpmatth/ / CC BY-NC 2.0)