«What if, instead of trying to attract young adults with more relevant worship or fellowship groups, churches came alongside young adults where they already are, in order to learn from them how they go about finding community, meaning, and purpose? What if churches were known to be the biggest champions of young adults in their communities? What if we found new ways to build relationships with young adults, in order to support and nurture their spiritual lives – and their lives in general?»

Er du ikke interessert i «et personlig kåseri for refleksjon over egen praksis»? Gå rett til lenken under for å se om det finnes noen spennende ressurser der. Og del gjerne tanker og ressurser.

https://zoeproject.ptsem.edu/

Et personlig kåseri for refleksjon over egen praksis

Jeg er nyansatt menighetspedagog i Fornebulandet menighet, og det slår meg gang på gang at jeg skulle så gjerne hatt mer tid. Mer tid til å forbederede første lederkurssamling. Mer tid til å følge opp de frivillige som hjelper meg. Mer tid til å se og følge opp ungdommene som kom og deltok. Hvor lenge kan jeg forresten gjemme meg bak at jeg er «nyansatt»?

Det er utfordrende å ha en jobb som i stor grad er avhengig av kontinuerlig oppfølging og investering i relasjoner, samtidig som oppleggene jeg har ansvar for må holde en viss kvalitet for at folk skal ha lyst til å delta. Alt krever tid, og jeg opplever at jeg har for lite. Før jeg begynte å jobbe var det lettere å argumentere for å sette av tid til å tenke de store og overordnede tankene – men det er vel for å tenke disse store tankene at vi går på konferanser og kurs. Og kanskje litt for å få et avbrekk. Som student har jeg jo egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å tenke store tanker. Likevel er det vanskelig å finne tid til å implementere tankene i en hektisk hverdag med frister som stadig nærmer seg.

Det er utfordrende å ha en jobb som i stor grad er avhengig av kontinuerlig oppfølging og investering i relasjoner, samtidig som oppleggene jeg har ansvar for må holde en viss kvalitet for at folk skal ha lyst til å delta. Alt krever tid, og jeg opplever at jeg har for lite. Før jeg begynte å jobbe var det lettere å argumentere for å sette av tid til å tenke de store og overordnede tankene – men det er vel for å tenke disse store tankene at vi går på konferanser og kurs. Og kanskje litt for å få et avbrekk. Som student har jeg jo egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å tenke store tanker. Likevel er det vanskelig å finne tid til å implementere tankene i en hektisk hverdag med frister som stadig nærmer seg.

Innen kristent ungdomsarbeid er det mye godt arbeid som blir gjort. Samtidig peker en del viktige tall nedover. Det betyr ikke at det vi gjør er dårlig, men at det ikke blir mottatt så bra som vi ofte skulle ønske. Det betyr heller ikke at det finnes én mirakelkur som kan løse alle utfordringene. Likevel tror jeg vi er tjent med å stadig sammen spørre oss selv om det er noe vi kunne gjort annerledes. For jeg tror ikke budskapet vårt har mistet sin relevans for målgruppa vår. Jeg tror ikke historien om Jesus har noen utløpsdato. Nestekjærlighet som ikke kjenner grenser eller menneskets uendelige og ukrenkelige verdi vil aldri miste sin relevans. Derimot kan innpakninga miste sin relevans. Derfor bør vi være villige til å reflektere over metodene vi allerede bruker. Og det tror jeg de fleste som jobber med kristent ungdomsarbeid allerede gjør, for jeg tror det er så viktig for oss å nå ut med det budskapet vi ønsker å formidle. Jeg tror også det er et uforløst potensiale når det gjelder å dele og diskutere innsiktene vi sitter på.

På tross av at jeg tidligere i teksten tok avstand fra mirkalkur som konsept har jeg funnet en mulig mirakelkur: oppsøke kompetanse, utvikle kompetanse, dele kompetanse. At man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt blir fort en tanketom floskel. Men sånn trenger det ikke å være. Når så mange gode hoder jobber med de samme problemstillingene som kristent ungdomsarbeid byr på, uke etter uke, år etter år, så finnes det mange gode løsninger iblant oss. Da må vi dele. Da må vi lytte. Da må vi være villige til endre. Til å prøve. Til å feile. Til å lykkes.

Ressurser fra et prosjekt som i hvert fall er villig til å tenke nytt om metoder for å nå ut med et gammelt budskap:

https://zoeproject.ptsem.edu/podcasts/

For redelighet/gjennomsiktighet: Har ikke fått sjekket ressursene selv ennå (arbeidsoppgavene bare tårner seg opp, så hyklersk er jeg). Hører eller leser du noe interessant? Del det med noen som kan ha nytte av det, for eksempel her:

Facebook-gruppa «Kristent ungdomsarbeid»

Siden høsten 2017 har én av linjene på Bibelskolen Fjellhaug skilt seg ut fra alle andre bibelskoletilbud i Norge. Da startet det første kullet på «Bibel, Gaming og Digital kultur». Klassen har lik bibelundervisning som skolens andre linjer, men linjefagene handler ikke om idrett eller musikk – 1/3 av skoleuken for klassens elever består av gaming og spillrelaterte fag.

I høst utgjorde klassen flesteparten av leirledere på NLMs første Gaming-leir i historien. Rundt 30 deltakere mellom 10 og 12 år kom på bibelsamlinger og kveldssamlinger som på en vanlig leir, men nesten alt av aktiviteter ellers skjedde foran skjermene som stod rundt omkring på leirstedet Undeland Misjonsgård. Noen av andaktene på leiren hadde små drypp av illustrasjoner fra gamingverdenen, og i det store og hele var dette både en normal og en annerledes leir. På lunchen før hjemreise søndag kom det spørsmål fra deltakerne om det gikk an å komme på neste års gamingleir.

Dette har nå blitt gjort én gang, og jeg håper virkelig ikke det er den siste. Gaming er, eller kan være, en helt legitim hobby og interesse for barn og unge. Akkurat som i idrett er det utfordringer knyttet til hobbyen sett fra et kristent ståsted (selv om trenings-/kroppspress nok er mer aktuelt blant treningsentusiaster enn blant gamere), men i trygge rammer kan gaming både være samlende, sosialt og sunt.

Når blir det vanlig at det er LAN-party på menighetshus? Funker gamingleirer best for en litt eldre aldersgruppe? Kan gaming være en særlig egnet aktivitet for mindre ungdomsmiljøer? I og med at så lite er utprøvd, er det egentlig bare å la kreativiteten jobbe sammen med sunn fornuft for å sette grensene for hva en vil prøve ut.

Hva skal vi gjøre for å forebygge at grenseoverskridende atferd skjer i våre sammenhenger? Gjennom undersøkelser har KA (Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter) funnet at det meldes inn flere saker angående grenseoverskridende atferd nå enn tidligere, og i rapporten kommer det fram at det er rapportert om en økning i antall overgrep begått av unge ledere mot yngre deltakere (Rapport fra KA). For et bredere perspektiv på vold og overgrep mot barn og unge generelt kan man lese NOVAs undersøkelse.

Hvorvidt det er en reell økning av grenseoverskridende atferd fra unge ledere, eller om det skyldes økt bevissthet om grenser og økt rapportering, er ikke det viktigste. Det viktigste er å forstå at overgrep skjer, og at vi må gjøre hva vi kan for å forhindre at overgrep skjer. KA og Kirkerådet oppfordrer til at unge ledere må få tydelige rammer og god opplæring, og i denne saken er det lagt ved både tips og linker til flere ressurser (KORT tekst, anbefales).

I 2017 ble det satt av trosopplæringsmidler til å behandle tematikken, og arbeidsgruppa besto av prosjektleder Silje Letmolie og Dina Willhemse (begge fra Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep), Lina Reisjø (KFUK-KFUM), Simon Torp (jusstudent), Kristine Aksøy (Kirkerådet), Birgit Wirgenes (Skøyen menighet), Espen Ingebrigtsen (Sjømannskirken). Arbeidsgruppa utarbeidet et forslag som inneholder: 1) en egenerklæring for ledere; 2) en veiledning til hvordan man innhenter politiattest; og 3) et undervisningsopplegg for unge ledere som kan brukes i forkant av leirer og festivaler (alle ressursene ligger her). Arbeidsgruppa ønsker seg tilbakemeldinger på hva som er bra og hva som er dårlig, og da kan man for eksempel ta utgangspunkt i disse spørsmålene:

Hva tenker du om dette opplegget? Er det for omfattende? Hvilke øvelser fungerer/fungerer ikke? Hvilke aldersgrupper passer opplegget til? Er noen øvelser bedre til noen aldersgrupper enn andre? Hvor lang tid brukte du/dere på opplegget? Hvis du brukte noen øvelser, men ikke alle: hva var begrunnelsen for dette? Hvordan kan man formidle viktigheten av å bruke et slikt opplegget? Hva skal til for at du blir (mer) engasjert i tematikken?

Det er viktig å snakke om grenseoverskridende atferd og grensesetting, og at vi deler råd og erfaringer for å være bedre rustet. Delvis for å lære av andre, og delvis for å minne seg selv om at dette dessverre er aktuell tematikk. Så kom gjerne med egne erfaringer som kan være nyttig for andre, eller forslag til hvordan vi kan bevisstgjøre hverandre på en god og effektiv måte. Grenseoverskridende atferd er så langt fra det budskapet vi ønsker å formidle til ungdommer, men likevel skjer det også i våre sammenhenger. Det er mulig vi aldri får stoppa alt, men vi skal operere med nullvisjon. Vi må ha åpne øyne, og ingen skal kunne si at vi lukka øynene fordi vi ikke ønsket å se.

Det finnes mange konfirmantbøker der ute med vidt forskjellige innganger til materialet. Vi går her igjennom de ulike bøkene vi har fått fatt i og beskriver kort hvordan bøkene er lagt opp. Håpet er at du som leter etter ressurser til konfirmantundervisningen her skal finne en oversikt over det som finnes og noen pekere mot hvordan de enkelte bøkene er lagt opp.

Det finnes ulike måter å bruke disse ressursene på. Bøkene i seg selv er lagt opp på ulike måter, der noen for eksempel legger opp til flere aktiviteter i undervisningen enn andre. Noen av oss følger enkelte opplegg slavisk enten ved at vi legger opp undervisningen etter disposisjon i konfirmantboka, eller ved at vi i stor grad lar konfirmanten arbeide med de utfordringer og oppgaver som gis i boka. Andre av oss har bruker kanskje flere av disse bøkene og syr sammen det beste til et eget opplegg. Det finnes sikkert like mange måter å bruke konfirmantbøker på som det finnes konfirmantundervisere.

Vi vil ikke gå dypt inn i hver bok, men bare gi korte beskrivelse som gir en anelse av hvordan den enkelte bok er lag opp. Ønsker du å gå mer i dybden anbefaler vi artikkelen «Valg av konfirmantbok – valg av konfirmasjonsprofil. En vurdering av av akutelle konfirmantbøker» som Hilde Fylling skrev for noen år siden(se vedlegg nederst i artikkelen). Hilde fylling går der i dybden både teologisk og pedagogisk på de fleste av konfirmantbøkene vi i denne artikkelen trekker frem. Merk at noen av bøkene hun går igjennom har kommet i nye opplag.

Vi er åpne for å oppdatere denne artikkelen hvis du sitter på andre konfirmantbøker som er gode. Kommenter gjerne under hvis du har tips eller erfaringer å dele.

«Kort & godt» 

Kristine Aksøy og Geir Hegerstrøm. IKO-forlaget 3.utg. 2012

«Kort & godt» består av en liten konfirmantbok som kan deles ut til konfirmanten og en omfattende lederperm. Konfirmantboken er liten, tynn og hendig, men har mye innhold. Vi får 17 små kapitler som dekker alt det grunnleggende som skal inn i konfirmasjonsundervisningen. Det gis også mulighet for at konfirmanten kan notere i boken. Boken passer fint til utdeling og kan også brukes som mal for hvordan en fordeler temaer i konfirmantundervisningen, slik at konfirmanten kan følge den tematiske utviklingen i undervisning og i tillegg ha en bok «for livet» der alt det grunnleggende i kristendommen står.

Lederpermen er svært omfattende. Der får vi blant annet forslag til hvordan en kan bruke konfirmantboka. Det gis også et opplegg med 17 samlinger basert på konfirmantboka. I tillegg får vi mange tips når det gjelder administrasjon av konfirmantarbeidet, medarbeider- og foreldrekontakt, diakoni, leir, film i konfirmanttiden, musikal, konfirmantspeiding, friluftskonfirmant, smågrupper, konfirmanter med spesielle behov og mye mer. Lederpermen er den mest omfattende av de vi har gjennomgått, og skiller seg ut ved at den dekker hele konfirmantarbeidet, ikke bare selve undervisningen.

«Brukerveiledning»

Knut Tveitereid, Hege E. Fagermoen, Bård E.H. Norheim og Per Arne Dahl. Luther forlag.

«Brukerveiledning» er stor bok som kan deles ut til konfirmantene, men kan også være en ressurs for konfirmantlederen når det gjelder innhold i konfirmantundervisningen. Bokas innhold dreier seg rundt høytider og temaer i kristendommen og er delt inn i følgende kapitler: dåp, jul, bryllup, begravelse, påske, pinse og konfirmasjon. Hvert kapittel trekker inn tanker rundt det enkelte tema, slik at vi samlet sett får en helhetlig beskrivelse av kristendommen innenfor rammene av konfirmantundervisningen. Det er også mye fokus på fakta om ulike deler av kristendommen.

For eksempel inneholder kapittelet om dåpen undervisning om dåpen, matoppsrkifter(frokost), en tekst om Paulus, tematikk rundt trosbekjennelsen, to informative sider om dåpen(fra A til Å), en tekst om Martin Luther King, Faderen av Bjørn Stjerne Bjørnson, Jesu 13 apostler, samt ulike aktiviteter som quiz, oppgaver og leker som kan brukes i konfirmantundervisningen.

«Brukerveiledning» er en fargerik og innholdsrik bok som gir mye stoff til undervisningen og er en flott bok som konfirmanten kan ha i sin bokhylle og ta frem igjen hvis hun eller han i fremtiden ønsker å repetere innholdet i kristendommen. Bokens har en litt uvanlig struktur, men samtidig gjøres dette på en kreativ og spennende måte som kan friske opp konfirmantundervisningen.

«Å sette ord på hva jeg tror på»

Signe Rørdam Thomsen, Lene Sander og Lars Nymark. Oversatt til norsk av Svanaug Steinnes. Norsk utgave 2012 Verbum forlag.

«Å sette ord på hva jeg tror» består av en konfirmantbok som kan deles ut til konfirmantene og en bok til konfirmantlæreren. Selve konfirmantboken er lagt opp slik at konfirmanten selv kan arbeide med stoffet, hvert kapittel inneholder aktiviteter og utfordringer knyttet til temaet som konfirmanten kan utføre selv eller i grupper. Grunntemaer er fordelt over følgende seks kapitler: kirken og gudstjenesten, Gud, Jesus Kristus, dåp og bønn, nattverd og «Å leve som kristen». Boken er i et stort format, er fargerik og legger opp til at konfirmanten kan notere tanker og løse oppgaver for egen penn. Det gies også mye informasjon om hvert tema, i tillegg er det mange informative illustrasjoner. Boken inneholder alt det grunnleggende som trengs i konfirmantunervisningen.

Lederboken inneholder mange ressurser både når det gjelder grunnlagstenkning rundt undervisningen og hvordan en kan legge opp undervisningen med utgangspunkt i konfirmantboka. Det foreslås et ferdig opplegg til hver enkelt undervisningstime.

Samlet sett er dette et omfattende opplegg som gir mange ressurser og ideer i forhold til undervisningen.

«KRIK-konfirmanten. Idrett og bevegelse som metode»

Georg V. Breivik Det Norske Bibelselskap 2004.

«KRIK-konfirmanten» er en enkel perm bestående av 50 sider og er en ressurs for konfirmantlæreren. KRIK er jo kjent for å ha et fokus på bevegelse, denne permen er en god ressurs for de som ønsker å bruke bevegelse og aktivitet som metode i konfirmantundervisningen. Det er lagt opp et timeopplegg med sentrale temaer som identitet, Bibelen, trosartiklene, etikk og lignende. Hver konfirmanttime har et eget kapittel der tematikk kobles til aktiviteter. Tanken er at aktivitetene som foreslåes skal gi opplevelsesbasert undervisning. Det gis også oppgaver til konfirmantene der de skal skrive og reflektere, disse oppgavene kan kopieres fra permen og deles ut.

Dette konfirmantopplegget passer fint for deg som ønsker å ha et undervisningsopplegg med aktivitet og bevegelse som metode. Så gjelder å ha en gymsal til rådighet, eller kirkebenker som kan flyttes…

«Con Dios»

Johan og Kristina Reftel. Oversatt av Kjersti Wangensteen-Grøv for Verbum Forlag 2011(lederveiledningen vi sitter på er fra 2005).

«Con Dios» er kanskje det mest omfattende konfirmantopplegget. Boken er trykket på glanset papir og kan deles ut til konfirmantene. Det er lagt opp til at konfirmantene skal være aktive brukere av boken. Den inneholder alt det faglig sett nødvendige i konfirmantundervisningen fordelt over 19 kapitler. Hvert kapittel dreier seg om et tema, for eksempel «Sønnen», og konfirmantene får muligheten til å lese og å svare på utfordringer. Det er i det hele tatt en fin layout, mange bilder og kreative utfordringer for konfirmanten. Konfirmanten kan enten bruken boken i egetarbeid, men helst bør kanskje dette opplegget kobles til en eller annen form for undervisning. For mange vil kanskje Con Dios være en god ressurs å hente ideer og materiale fra, det flommer over av kreative tekster og oppgaver.

I tillegg følger en lederveiledning med. Dette er en metodebok der konfirmantlederen får tips til hvordan en kan legge opp undervisningen. Det gies temaer og tips til samtalegrunnlag, aktiviteter som er koblet til de enkelte temaer og så gis oppdrag som hjelpeledere i konfirmantarbeidet kan utføre.

«Korsvei»

Stig Lægdene og Dag Nordbø. Illustrasjoner av Kristin Hagesæther. J.W. Cappelens forlag a.s. 2000(2.opplag).

«Korsvei» er en konfirmantbok som kan deles ut til konfirmantene. Det er en hendig og flott bok med mange illustrasjoner og tekster som konfirmanten kan reflektere over. Det er ikke lagt opp til oppgaver der konfirmanten skriver i boken bortsett fra at hun eller han skriver navn og informasjon tidlig i boken. Men hvert kapittell har det forfatterne har kalt «Tankekors» der konfirmanten for spørsmål å reflektere over. Hvert kapittel inneholder også forslag til en form for liturgi i undervisnngen av det enkelte tema. Rent innholdsmessig får konfirmanten de sentrale deler av kristendommen som trosartiklene, identitet, kjærlighet, penger, døden og liknende. Boken har et fokus på de nære ting, og bruker flott estetikk både tekstuelt og visuelt.

«Konfirmantbibelen»

Bibelselskapet 2011.

«Konfirmantbibelen» har kommet i ny form, med nytt design og selvfølgelig med 2011-oversettelsen av Bibelen. Konfirmantbibelen er skapt for å dele ut til konfirmantene til odel og eie, og har et spennende omslag som er utskiftbart. Layout og illustrasjoner er flott utført noe også Bibelselskapet har fått en pris for. I tillegg til selve bibelteksten inneholder Konfirmantbibelen temasider før vi går inn i 1. Mosebok. Temasidene er lettleste og oversiktlige med et språk som konfirmantene forstår. Konfirmanten kan lese om å bruke Bibelen og andre temaer som konfirmantplanen i Gud gir-Vi deler krever. For hvert tema gis det også tips til relevante steder i Bibelen som konfirmantene kan slå opp i, det gis også bønneemner som er koblet opp mot Kristuskransen. Etter Bibelteksten får vi en Bibelveiviser som inneholder en  stor mengde fakta om Bibelens tilblivelse, hvem er hvem, hvordan finne sentrale temaer i Bibelteksten, Trosbekjennelsen, Fadervår og andre sentrale bibeltekster.

Konfirmantbibelen er en flott gave til konfirmanten med mye fakta og refleksjoner som er skrevet og illustrert på en lettfattet og engasjerende måte. Men også konfirmantlæreren vil ha nytte av Konfirmantbibelen, der en kan ta utgangspunkt i temaer og, ikke minst, har stor tilgang på fakta.

Konfirmatnbibelen har også en egen nettside som konfirmanten kan bruke selv. Se www.kbibel.no

Jeg var nettopp på leir og lærte noen fine utendørsaktiviteter som igjen var laget med god impuls fra diverse TV-programmer. Jeg syns alle gode ideer er til for å lånes (hvis det passer).

Blindefotball

Det du trenger:
– mange nok bind for øynene.
– et egnet området med to mål, f.eks en fotballbane
– en ball (finnes også baller med lyd, men de er litt dyre – 500kr)

Alle spillerene får på seg bind for øynene, untatt keeperne som skal se og kunne rope hvor ballen og medspillere er. Det kan også brukes en ledsager ute på banen. Vi hadde en ball som ikke lagde lyd så det gjorde det vanskeligere å spille. Etter hvert løp en leder rundt og blåste i fløyta der ballen var. Utfordringen er å vite når ballen triller mot deg. Men dette er en veldig festlig aktivitet.

Capture the flag

Det du trenger:
– 2 flagg i 2 forskjellige farger
– stoffbiter i 2 forskjellige farger som skal være «hale» til alle spillerne

Man deler opp i to lag og det er fint å være flere enn 10 på hvert. Spilles på et stort område hvor man kan gjemme seg litt. Lagene lager en base og setter flagget sitt der. Så er det  om å gjøre å stjele det andre lages flagg og få det tilbake til sin base uten å bli tatt. Hvis noen klarer å nappe halen din så er du ute av spillet.

Det finnes mange varianter av spillet. Man kan f.eks i stedet for haler ha det slik at når noen tar på deg så må du telle til 10 før du kan bli med i spillet igjen. Hvis du har flagget og blir tatt. må du gi fra deg det.

Om capture the flag på Wikipedia (engelsk).

En blind, en døv og en stum

Tre og tre deles opp i lag. En får hørselsvern, en får bind for øynene og den siste får tape over munnen. Den stumme får se på et kart som viser hvor de skal og må forklare til de andre med kroppsspråk. Kanskje skal de hente noe et sted og ha med seg tilbake. Eller så kan de løse oppgaver underveis, f.eks handle i butikken, løse en rebus osv.

Les mer på Speiderprogram.no.

Camp «sett inn navnet på leiren, skolen eller ungdomsgruppa»

En konkurranse som likner mye på 50 leken, postløype eller sporløp. Vi bare bruker et navn fra et poulært tv-program. Men hvis postene er artige og utfordrende så blir dette en hit. På tenleiren jeg var på brukte vi disse postene.

• Skyte med luftgevær
• Hvor lenge klarer du å holde melkespann i hånden 90 grader ut fra kroppen
• Sage over en trestamme på tid
• Flytte vann med munnen og fylle opp en liter
• Holde seg så lenge som mulig oppe i en gren
• Hinderløype i og over trær og busker (tips på speiderprogram.no)
• Smake på ukjente ingredisenser (tips)

Her er det bare fantasien som setter grenser for hvilke oppgaver man kan lage. Skifte dekk på bil, kaste baskeball i kurv, klippe en sau, sette hale på grisen, lage et dikt, spise en is osv.

Nettsteder med tips til flere aktiviteter

• Speiderprogram.no (KFUK/KFUM)
• Aktivitetsbanken.no – fokusert mot idrett
• Nordhordaland Indremisjon har endel tips til aktiviteter og leker

Vet du om flere nettsteder som tilbyr aktivitetsbanker til bruk for allmuen? Tips oss andre om dem i kommentarfeltet under!

Foto: Beate Evensen, Telen

Helt siden jeg var liten, har jeg elsket de store fortellingene, enten de utspiller seg på film eller i bok. Etter hvert har jeg oppdaget at flere av dem også har noe å si til troen min. Det kan være tilsiktet fra forfatterens side, slik som i Narnia-bøkene til C. S. Lewis, eller det kan springe ut av et åpent møte mellom tekst og leser, som er tilfelle med J. R. R. Tolkien’s Ringenes Herre. Slike fortellinger har gitt troen min viktige perspektiver. Og da jeg begynte å jobbe som prest, oppdaget jeg at det også gikk an å lage gudstjenester rundt disse fortellingene…

Dermed ble det Ringenes Herre-gudstjenete i Notodden kirke i april 2008, og Narnia-gudstjeneste i juni 2010. Mange mennesker har et forhold til disse fortellingene, og dette er en spennende måte å gi troen et nytt språk på, og nå ut til nye mennesker.

Her har jeg forsøkt å samle noen nyttige tips til andre som har lyst til å lage temagudstjenester med utgangspunkt i litteratur eller film, og samtidig dele noen av erfaringene fra disse to gudstjenestene jeg har vært med på selv.

1. Ta utgangspunkt i et konsept som er allment kjent. Man kan sikkert lage en spennende gudstjeneste med utgangspunkt i Goethes Faust, men folk flest har ikke noe særlig kjenneskap til denne fortellingen. Derimot har mange et forhold til Ringenes Herre, Narnia, Harry Potter, Star Wars, etc.

2. Velg en fortelling som kan knyttes til livets store spørsmål. Mr. Bean er kjent for de fleste, men mangler dypden. Hvis vi vil gjøre ham til utgangspunkt for en gudstjeneste, så må vi bruke ham for langt mer enn han er verdt. (Men episoden om Mr. Bean i kirken kan gjerne brukes som introduksjon for konfirmanter eller på alpha-kurs eller lignende.) Derimot er det mange av de store fantasy- og science fiction-fortellingene som på gripende måter sier mye om livet og om å være menneske.

3. Se etter Gud i fortellingen. Er det noen karakterer som formidler sider av Gud? Er det noen som ofrer seg for å frelse noen, slik som Gandalv eller Aslan? Og som kanskje til og med står opp? Finnes det en kongeskikkelse med messianske trekk (frelserkongen som skal komme), slik som Aragorn? Er det noen som fungerer som veileder eller hyrde, som rektor Dumbledore i Harry Potter? Er det noen som kommer til unnsetning?

4. Se etter mennesket i fortellingen. Er det noen som er ”vår representant?” Eller noe som sier noe om det å være menneske? I Narnia ivaretar Edmund noe av dette. Han faller for fristelsen, velger galt, og setter seg selv i en skikkelig klemme. Eneste løsning er at Aslan frelser ham. I Ringenes Herre ser jeg hobbitene som bilder på oss. De er vanlige folk, men de får store oppgaver i fanget. De følger kallet, slik disiplene gjorde, og med hjelp utenfra maktet de store ting.

5. Se etter fellesskapet i fortellingen. Finner du noen metaforer for menigheten? Er det noe som formidler at det er viktig å ikke stå alene? Ringens brorskap er et godt bilde på det kristne fellesskapet. Det består av store og små, sterke og svake, og folk fra mange slags kulturer. De er uenige, de krangler, en av dem svikter. Men de har et oppdrag som forener dem, og de blir mer og mer knyttet sammen etter hvert som de lærer hvor avhengige de er av hverandre. Harry Potters nære forhold til Ron og Hermione kan si noe av det samme.

6. Se etter elementer som kan knyttes til konkrete ledd i gudstjenesten.

a. Syndsbekjennelse. Blir fristelse og fall tematisert i fortellingen? I Ringenes Herre-gudstjenesten fikk alle delt ut en ring ved inngangen. Deretter viste vi scenen fra starten av Return of the King der Deagol finner Ringen og blir drept av sin venn Smeagol, som blir til Gollum. Så sa jeg noe om at Ringen kan være et symbol på vonde byrder som vi bærer på, og at vi nå er blitt ringbærere, før vi gikk over til syndsbekjennelsen. I Narniagudstjenesten sto en dame kledd ut som heksa ved inngangen og delte ut gelétopper, som symbol på fristelsen. Så viste vi filmklippet hvor Edmund møter heksa og blir servert gelétopper, og sa noe om fristelse og synd som innledning til syndsbekjennelsen.

b. Nattverd. Har mat eller måltid en rolle i fortellingen? I Ringenes Herre har vi alvenes lembasbrød, som ser lite ut, men som gir mye næring. I Narnia har vi måltidet hos beverne, hvor barn og bevere samles til fellesskap rundt bordet. Dette er et måltid som formidler håp, fordi det er her barna får vite om Aslan og profetiene om heksas fall.

c. Forbønn. I Ringenes Herre må Sam bære Frodo det siste stykket av reisen. Når vi ber for hverandre, bærer vi hverandre fram for Gud, og hjelper og støtter hverandre. Baunene som tennes i Gondor for å tilkalle hjelp, kan knyttes til det å tenne lys i lysgloben – det er også å tilkalle hjelp.

d. Det er sikkert mulig å komme på enda mer.

7. Se etter elementer som kan brukes som symbolhandlinger. I Ringenes Herre-gudstjenesten bygde vi vårt eget dommedags berg i alterringen, laget av hønsenetting og malt stoff. Under bønnevandringen kunne alle komme og slippe ringen oppi, som et symbol på at vi får legge fra oss de vonde byrdene. I Narniagudstjenesten gjorde vi et poeng av julenissens gaver til barna – utrustning til oppdraget de sto framfor. Man kunne komme til et bord og løfte opp sverd og skjold, som symbol på at vi tar imot den utrustningen Gud gir oss.

8. Sy alt sammen til en god helhet. Velg ut de beste poengene, det virker mot sin hensikt hvis dere forsøker å presse for mange gode idéer inn i samme gudstjeneste. Lag en preken hvor hovedbudskapet kommer fram, og knytt andre elementer til de forskjellige leddene i gudstjenesten. Ikke vær redd for å bytte om på rekkefølgen i liturgien, hvis det gir en mer naturlig rekkefølge. I Narniagudstjenesten byttet vi plass på preken og nattverd fordi det gav en bedre disposisjon.

9. Bruk fortellingen som inspirasjon til å dekorere kirkerommet. Dommedags berg er allerede nevnt som en mulighet. I Narniagudstjenesten lagde vår utmerkede kirketjener en gatelykt som sto i midtgangen. I inngangen plasserte vi et kleshengerstativ med frakker og kåper på, slik at man måtte ”gå gjennom klesskapet” for å komme inn i kirken.

10. Bruk film og musikk. Hvis fortellingen dere bruker er filmatisert, er det lurt å vise noen utvalgte scener fra filmen for å fortelle litt av historien. Filmmusikk kan også brukes til å skape stemning. For sikkerhets skyld kan det være lurt å ringe filmdistributøren og spørre om det er greit at dere viser filmen offentlig, men det skulle gå greit så lenge det ikke er inngangspenger til arrangementet. Hvis dere viser dramatiske scener, må dere dessuten huske at det kan skremme de minste. Ha et alternativt opplegg for barna under gudstjenesten.

11. Bruk media. Send ut pressemelding til lokalpressen, NRKs distriktskontor og Vårt Land. Vår erfaring er at lokalmedia gjerne lager oppslag om gudstjenester som dette, og det er en god måte å få masse pr på – helt gratis.

12. Jobb sammen. Lag en arbeidsgruppe av engasjerte folk, og vær flere som planlegger gudstjenesten. Vi er mer kreative hvis vi jobber sammen, og det kommer garantert mange flere gode idéer enn om du gjør dette alene. Dessuten er det mye morsommere.

Lykke til med å lage spennende gudstjenester! Og ta gjerne kontakt med meg hvis du har spørsmål. Jeg kan nås på e-post notodden.kapellan@kfn.no.

Det må selvfølgelig sies at det ikke finnes noen fasit på hvordan man planlegger og gjennomfører en tur, men om du bare får en god idé av det jeg deler, er det mer enn strålende!

Leirsted.

Det er det første som må bestemmes. Sjekk litt rundt i området der du bor (greit å slippe å reise så veldig langt av gårde). Det kan også være greit å sjekke mer enn et sted for å sammenligne litt priser! Ofte er det også nokså fullbooket på de forskjellige leirstedene, så det lønner seg å være ute i god tid!

Husk også å sjekke om det er dyner og puter på leirstedet, sånn at man faktisk kan ta med sengetøy i stedet for sovepose!

Reisemåte.

Hvordan kommer vi oss til leirstedet? Hvis det skal bestilles buss, er dette også lurt å gjøre i god tid!

Brosjyre.

Lag en brosjyre med påmeldingsslipp og påmeldingsfrist. Det trenger ikke være mye tekst om alt som skal skje i løpet av turen, pakkeliste, info om stedet osv. Erfaringsmessig er det et fåtall som leser brosjyren, men likevel…

Få med:

• Pris på turen

• Hvor dere reiser og hvordan dere kommer dit

• Kort info om hva turen dreier seg om (er det øvingshelg, miljøweekend, lederkurs e.l.)

• Telefonnr til den ansvarlige for turen sånn at foreldre har muligheten til å ringe og stille spørsmål

Når det nærmer seg tur og fristen for påmelding har gått ut, sender man brev i posten med giro for innbetaling, pakkeliste (hvis man skal til et leirsted hvor man må gå et stykke for eksempel gjennom skogen, er det lurt å skrive i brevet sånn at de som skal på tur pakker i sekk i stedet for koffert…)

Mat.

Skal du på tur fra fredag til søndag, kan du beregne 5 brødmåltider og en middag (kvelds, frokost, lunsj, middag, frokost, lunsj). Jeg pleier å være så sleip at jeg får ungdommene til å ta med brød, pålegg og drikke selv. På den måten får man litt mindre å handle inn noe som er veldig gunstig hvis man ikke har bil… Pakkeliste på en helgetur med Høvik menighet er standard:

– Sengetøy, altså laken, dynetrekk og putevar!

– Varmt tøy og sko til uteaktiviteter

– 1 brød og to typer pålegg

– 1l. melk eller 1l. juice

– 1 kyllingfilet evt. 200g. kjøttdeig (kommer litt an på om man har med seg noen som ikke spiser rødt kjøtt)

– Innesko

– Toalettsaker og håndkle

– Ta gjerne med morsomme spill eller andre ting som kan aktivisere flere enn deg selv! (Spillet ”Fantasi” er ofte en hit)

Beregning av middag er egentlig ikke så vanskelig som man skulle tro. Gjør det enkelt! På leir smaker alt godt, ha det i bakhodet og ikke få panikk over manglende kokkekunnskaper! Det trenger ikke være vanskeligere enn at man kjøper gryterett som man blander med vann eller melk og det kjøttet deltakerne har med! På gryterettposene står det hvor mange porsjoner posens innhold rekker til. Merk at dette er PORsjoner ikke PERsoner! Skal du på tur med 40 stk og vil lage en gryterett som inneholder 4 porsjoner: Tenk at fire porsjoner går til 2,5 pers (i hvert fall hvis det er like mange gutter som jenter som skal være med, er det mest jenter kan du regne 4 porsjoner til 3 personer…) og regn ca sånn: 40:2,5= 16 pakker med gryterett. For å være på den sikre siden, kjøp 20 pakker. Bedre med for mye mat enn for lite!

Finn også ut om noen har matallergi, sjansen er stor at du må ta med noe glutenfri mat.

Program.

Dette vil jo naturlig nok være litt forskjellig fra tur til tur. Skal man på en lederkurshelg vil programmet se annerledes ut enn på en miljøweekend. Hvis det skal være en tur med undervisning og kurs, er det smart å legge det meste av teoriundervisningen tidlig på dagen. Bruk heller ettermiddag og kveld til litt mer praktiske ting, gruppearbeid og den slags. Hjernen til en ungdom er ikke så mottagelig for forelesninger i bibelkunnskap etter kl 1700… (ingen hjerner er vel egentlig det…).

Er dere på en ren miljøtur er det smart å ha noen treffpunkter i løpet av dagen, om det så bare er for å leke en dustete lek sammen en halvtime midt på dagen! Gi beskjed første kvelden at rommet bare skal brukes til soving, sånn at ungdommene ikke klikker seg i små grupper på rommene!

Skal det være kveldsprogram av noe slag er dette lurt å delegere til noen i forkant av leiren sånn at du som ansvarlig ikke må holde tak i absolutt alt som skal skje! Delegering generelt er smart, da frigjør du din egen kapasitet til å følge mer med på hva som faktisk foregår, hvordan folk har det osv. Del gjengen opp i grupper som får ansvar for de forskjellige måltidene, så er alt du trenger å gjøre å sette dem i gang!

Gud.

Når man reiser på tur i regi av en menighet, er det et poeng at Gud også er med i beregningen! Det er ingen tvil om at man er mer mottakelig når man er på tur og har det fint med hyggelige mennesker, og det må vi jo bruke til vår fordel! Det trenger ikke være så omfattende og vanskelig:

Synge før og etter maten kan for noen være veldig eksotisk! Ikke aller er som meg som har det så i blodet at det er helt naturlig! Innfør det fra første måltid sånn at det blir noe man gjør før og etter maten! Husk at bordverset er en bønn, ikke et brølekor…

morgensamling/ord for dagen. Samle hele gjengen etter at oppvasken etter frokost er unnagjort, syng en sang, les en tekst, be en bønn (Fadervår kan fint brukes)

Kveldsavslutning/skumringsstund/andakt… Kjært barn har mange navn… Vi samles med fokus på Gud før vi sier god natt. Her er det uendelig mange muligheter, men viktige ingredienser er stearinlys, kassegitar/piano, Bibel og en sangbok. Andaktene er også en fin ting å delegere til noen av ungdommene selv i forkant av leir. Det at en 15-16 åring forteller om sin tro har etter min erfaring mye mer effekt enn at en rutinert prest eller kateket gjør det samme! Bruk selvfølgelig de ressursene dere har og ha en viss kritisk sans når du delegerer dette ansvaret til noen andre!

Lure oppgaver å delegere:

kveldsprogram. Det kan være alt fra quiz til beat for beat lek eller spillekveld med playstation eller brettspill, alt avhengig av ressursene du har

morgensamling og kveldsavslutning

Daghavende (samle folk til måltider, sørge for å vekke folk om morgenen, den som har spesielt ansvar for å huske programmet for dagen)

Kokk, altså den som har hovedansvaret for å lage det av mat som skal lages og som setter kjøkkengruppene i arbeid

Det kan også være smart å prate litt med de som er ledere på en leir enten i forkant av leiren eller på ledermøter underveis. Som leder har man et ekstra ansvar på leir, man er nesten på jobb (selv om det er frivillig jobb.) Ledere har ansvar for at alle som er med på leir, har det bra, de skal altså ha øyne og øre åpne for det som skjer i gruppa underveis i leiren. Dette innebærer at de skal se og høre hvordan folk snakker til hverandre, behandler hverandre, fange opp om noen faller utenfor, ta en runde på rommene når det er program og sørge for at alle er med når det skjer noe. Det er også fint om ledere er bevisste på språkbruk og hva de snakker om med hverandre når det er andre til stede (det er ikke ok å snakke om festing, sex og den type ting når Mart og Erik på 14 sitter ved siden av for å si det veldig enkelt).

Husk å ta med:

• lister over alle du har med på tur med telefonnr hjem til foreldre

• førstehjelpsutstyr

• fyrstikker og telys

• penner, ark og tape

• og for ekstra goodwill; sjokoladekakemix sånn at du kan trylle fram deilig sjokoladekake lørdag kveld!

God tur!