Skrevet av Ingrid Øygard
Jeg har vært på Skjærgårds Music and Mission Festival 8 år på rad nå. Jeg har vært der som deltaker, som Roadservice-medlem, som misjonsprosjektansvarlig, som artistvert, som artist og som ansatt i Skjærgårds LIVE. Jeg har sett mange forskjellige sider av festivalen og har møtt utrolig mange forskjellige folk på festivalen gjennom årene. Og jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om de forskjellige heltene som kommer på Skjærgårds hvert år – alt fra den trofaste dovaskeren eller søppelplukkeren til den verdenskjente artisten med beina på jorda og blikket mot Jesus! Men nå skal du få min korte fortelling om Skjærgårds Music and Mission Festival 2014:
Mandag 23.juni i år ankom jeg Risøya. Det var ikke så fryktelig mange der enda. Kun staben i Skjærgårds, et lite team fra DTS-skolen i Brisbane, noen sommerarbeidere fra Kragerø og noen trofaste frivillige. Alt i alt var vi mellom 20 og 30 stk på dette tidspunktet. Øya ligger fredelig og en smule øde til.
Vi hadde nå en uke på oss til å bygge festivalområdet. Vi bygget gulv og scener, satte opp mange titalls telt, malte ”pallsofaer”, satte opp skilt og mye mye mer. Oppriggsuken var, som den pleier å være, en uke med hardt arbeid, godt fellesskap, nydelig vær, mye kaffe og mye is.
Akkurat en uke senere ankom flere hundre medarbeidere øya. Riggeuken var offisielt over og det var bare én ting som manglet før festivalen kunne starte på ordentlig: Festivalsjef Jarle Storebø’s powerspeech på medarbeidersamlingen. Hvert år setter Jarle fokuset på at hver enkelt oppgave er like viktig. Og ikke minst setter han fokuset på Jesus, på å være tjenere for hverandre slik Jesus har lært oss. Det er noe ydmykt og ekte over Jarle sitt budskap og hans måte å være leder på. Forbilledlig vil jeg si.
Festivalen kunne starte.
Selve festivaluken er vanskelig å beskrive kort. Den har et mangfold som jeg ikke har opplevd maken til. Det er alt fra metall-konsert til ”snill” lovsangsmusikk, alt fra breaking og hiphop til kassegitaren på campingområdet, alt fra improteater til bedehusbasar, alt fra sing-along-kino til visning av den nye ”Son of God”-filmen.
Jeg er overbevist om at mange ungdommer gjennom denne uken fikk et møte med Gud, både gjennom taler, konserter, samtaler og andre opplevelser. Jeg tror at den uken vi brukte på å sette opp telt og bygge festivalområdet var viktig for alle de som kom til Risøya første uken i juli.
Men når alt kommer til stykket, er det største øyeblikket på festivalen alltid nattverdsfeiringen ved hovedscenen lørdag kveld. Konsertene på hovedscenen er ferdig og flere tusen ungdommer står i skumringen og ser på at skjærgårdsprest Kristin Brandsæter kommer på scenen og innstifter nattverden. En rekke nattverdsutdelere og fakkelbærere stiller seg på rekke foran scenen og lovsangsbandet leder den svære menigheten i lovsang.
Hvert år kommer flere tusen ungdommer til nattverd denne kvelden. Noen for første gang og noen for hundrede gang. For noen er dette en del av ens rutine og hverdag, men for noen er dette noe veldig uvant og kanskje en smule skummelt. Men uansett bakgrunn eller utgangspunkt er jeg overbevist om at Gud rører ved mange hjerter denne kvelden. Hvert år er det noen som får en opplevelse av Guds storhet og Guds nåde i dette øyeblikket. Hvert år er det noen som akkurat i dette øyeblikket velger å følge Jesus.
Det er altså ikke uten grunn at jeg slutter meg til utsagnet om at Skjærgårds Music and Mission Festival er
”The best festival this side of Heaven!”