Skrevet av Astrid Sandsmark, universitetslektor ved MF
Hvordan endrer sosiale medier ungdommers adferd i forholdet til hverandre? Hva er voksnes rolle i møte med unges mobbing og krenkelser på nett?
Hva gjør du når du via samtaler med noen unge jenter skjønner at det er et miljø av eldre gutter som snapchatter med disse jentene og spør om de kan sende dem bilder av seg selv nakne? Jeg har vært på et seminar om Menigheten og sosiale medier arrangert av Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og Norges Kristne Råd. Her hørte jeg på Mariann S. Lindtjørn, som er leder av den diakonale ungdomssatsningen 13-20 i Bærum i regi av Den norske kirke. Utgangspunktet for seminaret til Mariann var nettopp denne problemstillingen.
Disse jentene og guttene var knyttet til en ungdomsskole, så en kontakt med denne skolen var på sin plass. Mariann og hennes kollegaer tok kontakt med sosiallærer. Det viste seg at skolen ikke visste om dette, og de ville gjerne samarbeide med 13-20. Hva kunne 13-20 bidra med? «For oss ble det viktig at dette ble tatt skikkelig tak i, og at det er en utfordring som omhandler alle», sier Mariann. Tilbudet fra 13-20 til skolen var derfor å ha jente- og guttegrupper med alle elevene. Dagens unge har fått mye informasjon om nettvett, så dette kan de. Men kunnskap om hvordan sette dette ut i livet, også på medium der ting skjer raskt (som Snapchat f.eks.) er ikke alltid tilstede.
Skolen sa ja, og da var det bare for 13-20 å starte. Det var viktig for 13-20 å være to ledere i møte med jente- og guttegruppene. Dette ga dem muligheten til at en av de voksne tok mer en observerende rolle, og dermed kunne få med seg hva som skjedde mellom ungdommene. Den andre ledet opplegget og samtalen. Innholdet i gruppene var i hovedsak som følger: det var viktig å starte gruppen med hvilke regler som gjelder. For at gruppen skal være trygg er det viktig med tydelige rammer. Et sentralt element i dette er at hva som blir snakket om i gruppen, blir i gruppen. De unge måtte ikke snakke om hva som skjedde i gruppen til folk utenfor gruppen. Mariann ble overrasket, for når nye grupper med jenter eller gutter kom inn visste de ingenting om hva som skulle skje. De hadde spurt medlemmer i de tidligere gruppene, men de hadde ikke fortalt noe. De unge kunne virkelig holde tett.
I hovedsak var temaene for samlingen makt, og grensefulle og grenseløse arenaer. Dette er temaer de har hentet fra opplegget Grenser som skaper: Hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen utarbeidet av Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Hva er makt? Hvem har makt? Hva er ulike former for makt? Dette var spørsmål de stilte jentene og guttene. Vi kan dele makt inn i posisjonsbasert- og egenbasert makt. Her hadde de unge mange spennende refleksjoner. Budskapet fra 13-20: Ingen har mer makt over deg, enn du gir dem. Mariann spurte så de unge: Har den/de i klassen som er gode i matte makt? Dette hadde de færreste tenkt på, men de kunne alle si noe om at dette var en makt de fleste som var gode i matte brukte positivt og hjalp de andre med matte.
Hva så med grensefulle- og grenseløse rom? Hvilke rom er preget av hva? Klasserommet er grensefullt, men internett er trolig det største grenseløse rommet. «Grensefulle og grenseløse rom på nett, og spesielt sosiale medier, ligner på situasjoner knyttet til fest der drikke- og eventuelt sexpress dukker opp. Her må kunnskapen ungdommene har aktiveres raskt, og de må selv sette grensene de ønsker. Dette er refleksjoner vi voksne må snakke med våre unge om. Vi må problematisere og ansvarliggjøre dem», sier Mariann.
«Hva har så skjedd med disse guttene og jentene?», spør en av seminarets deltagere. «Dette er en stor utfordring», sier Mariann, «jentene har absolutt lært noe og vil trolig endre adferd på nett, men guttene har tilsynelatende bare skiftet marked. De henvender seg til andre jenter. Hva vi skal gjøre med dette, er en utfordring som vi ikke har svaret på», fortsetter Mariann. «Men foreldrene må inn på banen på en eller annen måte. Foreldrenes rolle er viktig. Det ser ut som de noen ganger har abdisert som foreldre. Kanskje gjelder dette mest i forhold til sønner/gutter og deres syn på kvinnesyn, sex og kropp?»