Skrevet av Randi Raustøl
Jeg har ei venninne jeg kan prate med helt til vi ikke kan lenger, altså at noe i verden gjør at vi må slutte: jobb, avtaler, andre fine folk, natt osv. En gang satt vi 11 timer på en og samme kafe. Jeg husker ikke hva vi pratet om, men jeg husker at tiden gikk fort og at vi hadde på oss hettegensere. Jeg smiler hver gang jeg tenker på den dagen, og jeg smiler hver gang jeg tenker at jeg har ei venn som det. At jeg har ei Kristine i livet mitt.
Vennskap er ett sterkt kjennetegn vårt moderne samfunn. Folk har alltid hatt venner, det er ikke det – men vennskap har i en moderne virkelighet allikevel en helt egen plass. En sosiolog og en statsviter har skrevet en bok som heter ”Venner for harde livet” (Slagsvold & Lange, Aschoug 2003). Den prøver å beskrive hvordan vennskap tar form i dag. Og det er sterke greier dere. På mange måter er vennskap en reaksjon på alt det usikre og kaotiske som en senmoderne verden av og til er bærer av: det fragmentert, det midlertidige, det rammeløs. I en slik verden holdes vennskap frem som det motsatte. I vennskap skal vi alltid være der, ta hverandre som vi er, bli når andre går osv. Om vi lever på det jevne, eller det er store svingninger i livet, så er vennene der som et fast holdepunkt. Denne tanken om vennskap, preger samfunnets tanker om relasjoner og hverdagsliv. Det sies også at verdiene fra vennskap tar vi med oss når vi skal finne en å dele livet vårt med. Det er elementet av vennskap som skal holde oss sammen også når det stormer. Vennskap er sterke greier.
Det å være valgt er fremtredende i det moderne vennskapet. At noen vil være med meg, bare fordi jeg er meg. Vi velger hverandre litt hver dag, noe som er skjørt og innmari sterkt på en og samme tid. Det er godt å bli valgt, samtidig som det er vondt å vite at i ett valg ligger alltid muligheten til et fravalg. Har du en god venn, sier en undersøkelse jeg leste her forleden, så minsker risiko for depresjon, ensomhet, sykdom. En venn. Så magisk. Så stort. Og så vondt, om du ikke har det. Så hvordan legger vi til rette vennskap i våre settinger? Hvordan bidrar vi til fellesskap der preferansene vi velger etter er varige, sanne og rause? Hvordan gir vi tid og rom til at ungdommer både kan oppleve, erfare og snakke sammen? Bygger vi vennskap, bygger vi selvfølelse og helse.
Jeg har ei venninne som jeg kan prate med helt til vi ikke kan lenger på grunn av verden der ute. Det er det magiske med vennskap, at to sjeler møtes bare fordi de vil hverandre og ønsker å dele liv. At vi velger hverandre både på grunn av og på tross av.
____________________________________________________
Foto: http://www.flickr.com/photos/senthilprabus/2303968041/