Skrevet av Tor Olav Gauksås, teologistudent ved MF og redaktør for Ungdomsarbeid.no
Tore Witsø Rafoss skrev i 2017 en rapport kalt «Nordmenns bibelbruk» for KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. Rapporten tar utgangspunkt i kvanitative undersøkelser utført iløpet av de siste 45 årene. En del av funnene er kanskje ikke overraskende, men som ungdomsarbeidere er det nyttig å vite hvordan landet ligger. Og selv om undersøkelsene sier lite om ungdoms bibelbruk i dag, så sier den en del om tendenser i samfunnet. Her er link til hele rapporten for dem som er kritisk til min rapport fra rapporten (alltid vær kritisk). Og som ved alle statistikker er det viktig å tenke på antall respondenter og spørsmålsformulering, at statistikker har feilmarginer og forsøker å tegne store linjer, og at funnene tar utgangspunkt i gjennomsnitt, noe rapporten selv påpeker: http://www.kifo.no/wp-content/uploads/2017/05/KIFO-Rapport-2017_1_Nordmenns-bibelbruk-m-omslag.pdf
Det er kanskje ingen bombe at rapporten mener sekularisering, pluralisering og individualisering er viktige stikkord for endringstendensene i samfunnet, men det er et viktig bakteppe som for funnene at Norge har et mer mangfoldig samfunn i dag.
To av tre kvinner tror på Gud eller en høyere makt, mens én av to menn tror på noe tilsvarende (s. 14). I og med at den vanligste grunnen til å lese i Bibelen er at man tror på Gud (s. 21), så skulle man kanskje trodd at vesentlig flere kvinner leser i Bibelen enn menn. Dette støttes ikke av funnene, som viser at menn og kvinner leser omtrent like mye, i motsetning til tidligere da kvinner leste vesentlig mer (s. 17f). Det slås ikke fast hvorfor det er slik, men dette kan tyde på at bibellesning er viktigere for menns trosliv. Rapporten viser også til at det blant unge under 25 er dobbelt så mange menn som kvinner som leser ukentlig i Bibelen (s. 30). Undersøkelsene sier ikke noe om hvorfor det er slik, men dette er uansett et interessant funn, og verdt å ha i bakhodet i møte med unge menneskers tro.
I 1991 sa halvparten at «Bibelen er Guds faktisk ord» eller at «Bibelen er inspirert av Gud», mens omtrent én tredjedel sa det samme i 2012, noe som er en ganske markant nedgang (s. 51). Disse to svaralternativene rommer jo i praksis relativt ulike bibelsyn, men for å likevel lage en sekkebetegnelse kan man kanskje si at én tredjedel av nordmenn tror Bibelen er inspirert av Gud i en eller annen grad. Samtidig er det kun 4,1% som mener «Bibelen er Guds faktiske ord, og den bør tas bokstavelig ord for ord» (s. 40).
Det er interessant å se dette funnet om bibelsyn i sammenheng med tall som sier noe om folks personlige tro: 13,9% regner seg som bekjennende kristen; 29,8% som ikke-bekjennende kristen; 16,1% som å ha en tro uten å være kristen; 34,1% har ingen religiøs tro; og 6,2% vet ikke (s. 38). Det er altså over dobbelt så mange som tror at Bibelen i noen grad er inspirert av Gud enn som ser på seg selv som en bekjennende kristen. Rapporten er basert på kvantitative undersøkelser, så vi får ikke svaret på hvorfor det er slik, men jeg tror funnene tyder på at terskelen for å betrakte seg selv som en bekjennede kristen er ganske høy.
Selv om det er relativt få (13,9%) som betraktet seg som bekjennede kristne, viser jo undersøkelsen også at det er mye åpenhet og undring blant folk når det gjelder tro. Et interessant oppfølgingsspørsmål blir da hvordan man velger å presentere tro og bibel i for eksempel konfirmasjonsundervisning, trosopplæring, ungdomsarbeid, og ikke minst media. Det er ikke tvil om at ulike meninger om hvilken strategi som skal benyttes for at evaneliet skal nå ut; noen etterlyser mer tydelighet, mens andre kanskje etterlyser mer undring.
Gjennom ledelsesfag på MF ble jeg presentert for statistikker som viste at klare skillelinjer og oppstilte argumenter vil statistisk polarisere; diskusjon og debatt som format fører statistisk til at den forforståelsen du hadde på forhånd forsterkes (Kaufmann og Kaufmann, Psykologi i organisasjon og ledelse). Effektivt for å sikre holdningene til dem som er innenfor folden, kanskje ikke for å nå ut med evangeliet til nye mennesker.
Derfor vil jeg slå et slag for undring, og ikke minst samtalen. Der vi prøver å forstå hverandre, og våre historier møtes. Når jeg møter nye mennesker som finner ut at jeg er teologistudent må jeg til stadighet høre historien til mennesker som har tatt avstand fra all tro på grunn av gudsbilder og bibelsyn som jeg ikke deler i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg får høre og respondere på slike historier, men det er for dumt at mennesker har tatt avstand fra tro på et dårlig og smalt grunnlag. Så jeg ønsker å slå et slag for undring, uten å nødvendigvis gå på bekostning av å være tydelig, og en nøkkelutfordring er hvordan vi er tydelige. Men hvis Gud passer i boksen din, så har du misforstått hva det vil si at Gud er større.
Andre interessante/morsomme funn:
Folk som føler «meget sterk tilhørighet» til sitt tros- eller livssynssamfunn leser betydelig mer i Bibelen enn alle andre grupper (s. 45).
Folk bosatt i Agder og Rogaland leser klart mest i Bibelen, og den grove tendensen er at jo lengre vekk fra bibelbeltet man kommer, jo mindre leser man i Bibelen (s. 32).
Rapporten finner liten eller ingen sammenheng mellom inntekt og bibellesning (s. 30f). En bokstavelig lesning av Ordspråkene skulle gitt ganske godt grunnlag for at den ivrige bibelleser skulle hatt en høyere inntekt, men i og med at rapporten avviser en slik sammenheng får vi heller støtte oss på Jesu mer mangfoldige omtale av penger i stedet for herlighetsteologi.
Jo høyere utdanning, jo mer leser man i Bibelen (s. 33). At høyere grad av utdanning fører til høyere grad av bibellesning vil nok av en del oppfattes som overraskende. En mulig forklaring på dette funnet er at høyere grad av utdanning ser ut til å føre til et mer avklart forhold til egen tro (tabell 6.4, s. 35).