Skrevet av Knut Lundby, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo

Norske nettsamfunn

Nettet er ikke lenger noe man bedriver i tillegg til livet ellers. Mer og mer av livet leves på nettet. Internett – og mobiltelefonen – skjøter samhandlingen unge i mellom. Møtene ansikt til ansikt og møtene på nettet glir over i hverandre. Fra nettet hentes ressurser til skolearbeid og fritid. Mens de eldre generasjonene bruker internett til å hente informasjon, omtrent som de leser aviser, er unge mer interaktive på nettet. Ifølge TNS Gallup bruker 2/3 av norske tenåringer Messenger for kjapp kontakt med andre. 30 prosent deltar i diskusjonsgrupper eller i chatting minst en gang i uka.

De sosiale nettstedene gir programvare til ungdomsliv. VGs Nettby vokser raskest i Norge. Ett år etter lanseringen i september 2006 hadde Nettby.no 330 000 ‘innbyggere’ og ‘byen’ vokser med 15 000 i uka. Gjennomsnittsalderen på innbyggerne er 21 år. I Norge bor det bare 3,9 millioner over 12 år. Dagbladets Blink.no og VGs Nettby huser mer enn en halv million av dem.  I følge TNS Gallup sine målinger fra begynnelsen av 2007 (da Facebook ennå ikke hadde slått igjennom) er utenlandske nettsteder som YouTube og Windows Live Spaces større blant norske unge enn de norske nettsamfunnene. Men nordmenn foretrekker norskprodusert innhold i en lokal ramme. Forskningssjef Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup tror derfor det bare er et spørsmål om tid før de norske nettsamfunnene går forbi de utenlandske.

Dette bør være godt nytt for dem som er opptatt av kristent ungdomsarbeid i Norge. Det er lettere å gjøre seg gjeldende på norske nettsteder enn på utenlandske. Og ikke minst: Der bør det være lettere å få til vekslingen mellom det som skjer i klubber og grupper ansikt til ansikt, og det som skjer på nettet. Nettby har egne nabolag i kommunene ut over Norge.

Bryr seg ikke så mye

Undersøkelser i Danmark og Sverige tyder på at folk i Skandinavia bruker nettet til åndelige eller religiøse formål i langt mindre grad enn i USA. Der viste en undersøkelse for et par år siden at 64 prosent av dem som hadde nettilknytning brukte nettet slik. Men det viste seg at det først og fremst er mennesker som allerede er aktive i organisert religion som bruker internett til religiøse formål. Når bruken av religiøse nettsteder er langt lavere i Skandinavia kan det for en sto del tilskrives at en større del av befolkningen i USA er aktive i kirker og trossamfunn.

Mia Lövheim, som har skrevet sin doktoravhandling om ungdom og religion på internett, gjorde i april 2007 en undersøkelse blant brukerne i det svenske nettsamfunnet ‘Lunarstorm’ (http://www.lunarstorm.se/). Dette er Nordens største. Her er 2/3 v alle svenske 15-19 åringer medlemmer. Mindre enn 1/4 av de 1000 unge Lövheim spurte, karakteriserte sin tro i tråd med tradisjonelle framstillinger av Gud. 27 prosent beskrev seg som kristne. 42 prosent svarte at «jeg tror på min egen personlige måte». 85 prosent var ikke aktive i organisert religion.

Rundt 20 prosent av de svenske tenåringene i undersøkelsen på LunarStorm sa at de hadde kommet i kontakt med spørsmål om tro og religion på internett det siste året. (En like stor andel hadde møtt slike spørsmål på TV eller i familien, mens så mye som 1/3 hadde møtt spørsmål om tro og religion blant venner). Mia Lövheim finner at religion ‘online’ i stor grad er komplementært til religion ‘offline’. Internett utfyller den religiøse aktiviteten man ellers har.  Det er ikke dekning for antakelser om at det vanlig for enkeltmennesker uten forankring i religiøse institusjoner, å søke religion på internett.

Konsekvenser i Norge

Tilsvarende undersøkelser er ikke foretatt i Norge. Men vi kan anta at tendensene er den samme som i nabolandene:  Det er ingen omfattende søking etter religion på nettet. Nettsteder som er forankret i kristen eller kirkelig organisasjonsvirksomhet besøkes først og fremst av dem som ellers er aktive i denne virksomheten og sjelden av ikke-troende. Nettsteder om alternativ religiøsitet oppsøkes sannsynligvis hyppigere av personer som tror på en åndelig kraft e.l. og igjen sjelden av ikke-troende.

Nettets muligheter i misjon og evangelisering synes å være svært begrensede. Noen som står utenfor kristne sammenhenger vil sikkert la seg tiltrekke av særskilt kristne nettsteder som www.damaris.no –  men trolig er deres viktigste funksjon å styrke dem som allerede står i troen. Det er viktig nok.  Sosial programvare gir nye muligheter for  både å holde på gamle venner – og for å legge til nye.

Det gjelder for tro og religion som for andre sider ved livet, at nettet er en forlengelse av de sammenhenger man ellers går i. For kristent ungdomsarbeid kan utfordringen være å delta som medmenneske i de allmenne nettsamfunn som Nettby og Blink. Gå inn i sosiale relasjoner som nettet innbyr til. Være venn og opptre redelig. Av og til gir det anledninger til å dele troen og til å forkynne Kristus, som i livet ellers.

Noen kan ha et særlig kall eller bli oppfordret til å stå i diskusjonsfronten der spørsmål om religion og livssyn debatteres på nettet. Der er det krevende å stå. De unge som tar den oppgaven på seg, trenger god oppfølging fra sine ledere.

Relaterte artikler

• Ingen relaterte innlegg