Skrevet av Idun Strøm Sefland
Kristuskransen
Noen er veldig flinke til å be. De har faste rutiner, setter av tid og ber lenge og grundig. Andre av oss har det ikke helt sånn. Intensjonene kan være gode, viljen sterk og motivene strålende. Men når man setter seg ned for å be ruller tankene om alt annet inn som hurtigtog på en travel jernbanestasjon. Konsentrasjonen mangler, det er vanskelig å fokusere, og ordene blir seige i munnen. Stillheten blir øredøvende. Alt annet blir mer fristende enn å bli værende i bønnen.
For de av oss som har det sånn av og til finnes det heldigvis hjelp. Den kloke, svenske biskopen Martin Lönnebo har laget en krans av perler; Kristuskransen. Perlene er forskjellige, og har ulik symbolikk. Gudsperlen er gullfarget, og er større og annerledes enn de andre perlene. De seks stillhetsperlene er spredt rundt i hele kransen. De oppfordrer oss til å lytte, stanse og huske at vi ikke er alene. Jeg-perlen er hvit, og har en stillhetsperle mellom seg og Gudsperlen. På den andre siden av jeg-perlen finner vi dåpsperlen. Den minner oss om at vi hører hjemme hos Gud, og at Guds kjærlighet er stor, sterk og tilgivende. Livet er ikke alltid lett. Noen ganger kjennes det som en ørken. Alt er goldt og tørt. Ørkenperlen har ørkenens farge, og en stillhetsperle på hver side. Bekymringsløshetens perle er blå, mens nattens perle er svart. Kjærlighetsperlene er røde. De er det to av. En for kjærligheten vi gir, en for kjærligheten vi får. De tre små hemmelighetsperlene er hvite. Oppstandelsesperlen er også hvit, og holder oss fast i håpet vi har om at dette livet ikke er alt.
Kristuskransen kan brukes til å holde konsentrasjonen når man ber. Man kan be seg gjennom kransen, en bønn for hver perle. Man kan konsentrere seg om den perlen som føles mest riktig der man er i livet. Man kan også bruke kransen mens man ber Fadervår og velsignelsen. Det finnes også gode andaktsbøker som er knyttet til de ulike perlene i kransen. Kransen kan man enten lage selv, eller kjøpe i kristne bokhandler eller på internett. Den følger også med noen av ressursbøkene man kan få kjøpt.
Kristuskransen er ingen jente-greie. Den er heller ikke for en spesiell type kristne. Kristuskransen er for alle som trenger – og ønsker – hjelp til å bli bedre kjent med seg selv og Gud. Den er konkret og enkel. Samtidig snakker den et rikt språk som setter ord på det abstrakte og det som er vanskelig å gripe. Kransen hviler godt i hånden, og kan lett puttes i lommen. Perlene viser at livet er sammensatt. Men perlene viser også at Gud er stor. Hele vårt liv er holdt sammen av Guds kjærlighet. En kjærlighet som bærer oss på dager der bekymringsløshetens blå farge gjør livet godt, men også på dager som er svarte som natten.
Ressurser:
Carolina Welin og Carolina Johansson: Livets perler. Meningsfull trening i livsmot, selvinnsikt og åndelighet. Verbum forlag 2006
Martin Lönnebo: Bibelens perler. Møt fortellingene med Kristuskransen. Verbum forlag 2008
Egon Askvik: Skatten og perlene. Den vesle Kristuskransen. Verbum forlag 2004.
Egon Askvik: Ressursbok. Kristuskransen for konfirmanter. Verbum forlag 2004, 2. Opplag 2007.
Carolina Welin: Kärleksfulla relationer med Livets pärlor. Verbum Förlag 2009.
Jeg stiller meg kritisk til Kristuskransen fordi vi ikke vet hva den vil kunne føre til. Hvis man går litt dypere inn i hvordan denne ble til (den heter forresten Frelserkransen eller noe lignende i Sverige) så handler det nok i høyeste grad om inspirasjon fra andre religioner. Vi bør blant annet vite at New Age holder på med fokus på perler, og deres energi. Når jeg ber så fokuserer jeg på Gud, om jeg ikke klarer å fokusere så må jeg ta et tak i meg selv eller finne en plass hvor det er stillhet. Denne kransen flytter fokuset fra Gud og over til å fokusere på perlene under bønnen, bør ikke dette være et varsko til oss kristne? Minner ikke dette mye om katolisme og andre religioner hvor man tilber objekter??? Mener det er viktig å ha med flere sider av saken når man først skriver om en slik «ny» ting som innfiltrerer vårt kristne samfunn.
Jeg har brukt kristuskransen mye, og er veldig positiv til den. Har brukt den litt annerledes enn dette i første omgang, da. Men jeg mener iallefall at du har misforstått, Kristen22, hvis du tror det handler om å fokusere på perlene og tilbe disse. Perlene kan heller være en hjelp til å huske på ulike temaer man vil trekke fram i bønn, når det er vanskelig å starte på egenhånd.
Selv har jeg brukt kransen både i konfirmantarbeid og ledertrening. Da har vi knyttet undervisningen opp til de ulike perlene. En perle for hvert tema. På den måten kan konfirmantene huske på hva de har lært, når de titter ned på armbåndet sitt (for de som bruker det). Det er lettere å huske noe når det er knyttet opp til noe konkret, enn bare ord. I ledertreningen har vi gjort det på samme måte, en leksjon om det å være leder for hver perle, og når de er ferdige, har de et armbånd som minner dem om de ulike tingene vi har vært igjennom. Det har vært veldig godt tatt imot! I tillegg synes mange kransen er en fin måte å begynne å snakke med andre om Gud på, da det er få som vet hva kransen symboliserer.
Det er viktig å være kritisk, det er klart, men jeg synes kristuskransen har så mange fine bruksmuligheter, at jeg er veldig glad i den.
Jeg forstår at dette jeg skriver ikke er like åpenlyst for alle, noe som gjør at jeg må spre dette budskapet, fordi jeg i det siste året selv har lært meg mye om blant annet nyåndelighet New Age og hva de sysler med i dagens samfunn. Jeg vil derfor prøve å komme med noen konkrete ting som vil kunne belyse hvorfor jeg er kritisk til denne kransen. Først av alt vil jeg fortelle at jeg er en Lutheraner, og om man ser tilbake til Luthers tid så jobbet han mot Rosenkransen som var i katolisismen. Andre religioner som har/har hatt slike kranser er blant annet muslimene med 99 perler for å huske gudenavnene og Hinduismen hvor man bruker slike armbånd til å huske gudenes navn når man praktiserer yoga (som forøvrig er veien til frelse i hinduismen, altså Yoga er det samme som Jesus i den kristne tro. Derfor bør vi også ta sterk avstand fra Yoga). Perlene på kransen er håndlaget fra India, av et firma som heter Tara Projects, Tara er navnet på en viktig gud for buddister, det finnes også et firma i India som heter Tara Center som gir informasjon til mer enn 70 land i verden om Maitreya som er New Age sin egen Jesus figur. Bare dette i seg gjør meg skeptisk. Hvorfor bruker vi kristne kranser som er laget i India av et firma som heter det samme som en gud for buddister? Ingen som synes det er underlig? Det er skrevet flere bøker om denne kransen som opprinnelig heter «Frelsarkransen» i Sverige. Martin Lönnebo er mannen bak kransen og vi bør vite at han også er med i Frimurerlosjen i Sverige, og er i den høyeste graden innenfor losjen, noe som vil si at han har utført en rekke UKRISTNE ritualer for å komme dit. Hvis man leser i de ulike bøkene om de ulike perlene så handler det mye om åndlighet, lyset, JEG, energi, livskraft, balanse og harmoni. Alle som har studert litt om New Age vil se at dette er begreper som stadig brukes der, så er det rart om man ser antydning til at dette er inspirert av New Age? Hvorfor skal vi ha en krans å fokusere på? Skal vi ikke fokusere på Gud? Hvorfor skal vi huske ting med en krans, bør ikke det vi lærer i troen tas vare på i vårt hjerte? Tro handler om ting i hjertet, ikke ting som huskes i objekter.
Mye det jeg har skrevet om nå kan leses om fra en artikkel, vil anbefale alle om å lese denne artikkelen. Den er skrevet på svensk, men tror de fleste vil forstå, ellers gi et hint så skal jeg forklare. Dette er en side av Kristuskransen som kristne idag ikke snakker om, og kanskje heller ikke har kunnskap om. Her er linken, LES:
http://media.bibelfokus.se/docs/Fralsarkransen_och_livets_parlor.pdf
Jeg er sikker på at man kan bruke alle ting til både det gode og det onde, og jeg tror at dersom man tenker gjennom kransen og gjør noen vurderinger, kan den være til mye bra. Viktigste er at kransen ikke skal være en gjenstand for tilbedelse, men en gjenstand til hjelp. Jeg har ikke lest alle disse bøkene, og kan dermed ikke si noe særlig om dem. Hos oss har vi brukt en liten bok som heter livets perler, som en introduksjon til kransen, og så supplerer vi dette i undervisningen, slik at de får vite mer om hva perlene står for. Kjærlighetsperlene for eksempel, som det i artikkelen står at ikke sier noe om Guds kjærlighet, underviser vi nettopp at det handler om at vi mottar Guds kjærlighet, og at vi kan gi den videre (diakoni og nestekjærlighet). Er ikke rom for å gi så mye mer utfyllende eksempler her nå, men dette er bare et lite bilde på hvordan vi gjør det. Disse perlene ble satt i fokus da vi lærte om den barmhjertige samaritan og nestekjærlighet.
Når det gjelder Kristen22s kritikk av at man ikke trenger noe for å hjelpe seg å huske, men skal la hjertet huske, og at tro lever i hjertet, er jeg både enig og uenig. JA, tro skal leve i hjertet. Men tanken er (iallefall hos oss) at kransen skal kunne fungere som et symbol (slik som wwjd-armbåndene for eksempel), og at den skal være en påminnelse om hva man har ansvar for. Lederne våre kan være for eksempel på leir, og kort fortalt så se ned på kransen og huske at «jo, å være leder handler blant annet om å vise litt ekstra omtanke for de som er ensomme (kjærlighetstanken), og at det finnes så vanskelige temaer man kan møte hos feks konfirmantene at man må be andre om hjelp (nattperlen),» osv. Det handler om å bevisstgjøre tenker jeg, ikke om å ha hovedfokuset på perlene, men å kunne bruke de. Jeg ser ingen fare i det. Når jeg for eksempel forbereder meg på foredrag, er det godt å ha notater. Skal jeg ut og handle, har jeg en handleliste for å hjelpe meg å huske det jeg skal ha. Når jeg leser til eksamen, er det godt å ha noen bøker og plansjer å fokusere på, og ikke bare det jeg har hørt i timen… Det er på samme måte jeg bruker Kristuskransen.
Jeg mener som sagt ikke at man ikke skal være kritisk. Og man skal få lov å ha forskjellige syn. Dette er bare et lite forsøk på å forklare hvorfor jeg bruker Kristuskransen, hvordan, og på hvilken måte den er til nytte. Jeg fokuserer på Gud. Men kransen kan minne meg på å snakke med Han, når jeg ser den på hånden min.
Liten rettelse: vi bruker Skatten og perlene av Egon Askvik, ikke Livets perler.
Problemet med å bruke Kristuskransen er ikke for de som allerede er sikre på sin tro og har en sterk tro. Fordi de vil vite hva som er fokuset i deres tro og kjenne godt til Bibelens budskap. Problemene kan komme ved de som enten har en svak tro eller de som nylig har blitt kristne. For de vil dette oppleves velig godt å ha noe håndfast å tro på, nettopp slik som andre tror på avguder de former på ulike vis som objekter. Da får man et helt feil bilde på Gud, objekter er IKKE Gud. Jeg vet at vi i Norge av en eller annen grunn bruker kransen på litt annen måte enn hva deg jør i Sverige, og at det finens flere som produserer den. Derimot er jeg fortsatt kritisk fordi når oppfinneren av dette produktet søker til Indiske religiøse ladede firmaer for å produsere det bør det gi oss en advarsel og vi bør tenke over hvilken ånd en slik person er fylt av. Som jeg skrev tidligere er han også kommet opp i høyeste grad innen Frimurerlosjen, en hemlig organisasjon hvor de foretar seg mange skumle ritualer (et eks: At man må legge seg ned i en kiste). Hvis man går tilbake i historien ser man blant annet at Hitler var med innen Frimurerlosjen. Et annet stort problem med denne kransen er at vi kristne ser på den som et objekt som er bra å bruke for oss troende, dette gjør at vi uvisst flytter våre grenser. For hvis man da en dag kommer borti en New Age religiøs person som også holder på med perler på et svært lignende sett vil man ikke ta avstand men heller bli mer interessert i hva denne personen driver med. New Age infilterer vårt kristne samfunn hver eneste dag, for at vi kristne skal falel fra og bli lurt, hvem står bak jo nemlig Satan.
Innen konfirmantundervisning og søndagsskole brukes denne kransen innen Den Norske Kirke blant annet. Vi burde vite bedre enn å gjøre dette, fordi et barn vil nok lettere fokusere på et objekt som Gud enn å forstå hva man skal bruke en slik krans til, altså kan vi risikere å gi enormt mange barn og unge vranglære som barnetro. Vi vet også at barnetroen er et grunnlag for mange kristne, og når man da gir et feil grunnlag er det skummelt å tenke på hva det kan føre med seg. POENGET MITT ER IKKE Å VÆRE VRANG ELLER KVERULERENDE, MITT POENG ER Å FÅ FREM INFORMASJONEN RUNDT DETTE OBJEKTET SOM SVÆRT FÅ ANDRE I NORGE TAR OPP, KANSKJE FORDI SVÆRT FÅ VET OM DETTE. Martin Lønnebo sier blant annet at vi skal ta, føle og holde på hver enkelt perle, vil ikke det si at vi faktisk fokuserer på perlene? Så skriver JC at den kan brukes på andre måter, eks som å huske på at man som leder på leir skal ha ekstra omtanke for de som er ensomme. Jeg er svært kritisk til en slik måte å huske på fordi dette er samme måte å huske på som man husker det man lærer på skolen, nemlig med et objekt eller notater som påminner. Hvis troen vår bygger på at vi hele tiden må ha ting som minner oss på at nå må vi være snille, nå må vi ikke synde, nå må vi se vår neste osv så ligger ikke troen i vårt hjerte. Da har vi kun etikk i vårt liv utifra vår hukkomelse og assosiasjon med objekter/gjenstander. Slik min tro fungerer så leser jeg Bibelen regelmessig og det Gud forteller meg der setter jeg i mitt hjerte. Hvorfor setter jeg det i mitt hjerte? Jo fordi jeg vil det skal prege mitt liv. I mitt liv har jeg fokus rettet mot Jesus/Gud og gjennom min hverdag sendes det flere småbønner opp når jeg f.eks takker for maten på bordet, det gode været, prøven jeg fikk bra på osv. Det handler faktisk litt om hvilke fokus vi har i vårt liv. Hvis Gud er Herre bør fokuset være på Han. Et siste eks: De fleste har opplevd å være forelsket. Når man er forelsket så er fokuset på denne andre personen, og man tenker på personen hele tiden. Trenger noen da armbånd eller huskelapper for å ikke glemme denne personen? Nei det har jeg aldri hørt om, en forelsket person glemmer ikke hvem man er forelsket i. Det samme fokuset vil jeg si en kristen bør ha på Gud når man er troende, altså at man ikke glemmer Gud. Selvfølgelig finnes det elementer i Bibelen som vi kan glemme, men da bør vi gå direkte til Bibelen for å finne ut av det og ikke ta omveien om perler som kan få oss til å synse i en annen ånd. Vet mine innlegg blir lange, det er bare fordi jeg har så mye på hjertet om dette. Håper dere forstår hva jeg mener. Guds fred!
Tror vi bare må bli enige om å være uenige vi to. Kjenner det gjør noe med meg å høre at min tro ikke er sterk nok dersom jeg trenger et armbånd for å minne meg på den. Da har du misforstått meg kraftig. Jeg har Jesus i mitt hjerte, og har Han med meg overalt. Men i den hverdagen vi lever i, er det mange ting som kjemper om å ta oppmerksomheten vår, og om et armbånd kan rette mine tanker til det som er viktig for meg, ser jeg ikke problemet. Jeg er ikke ufeilbarlig, og kan trenge hjelp for å finne fokus. Igjen, det er ikke PERLENE som er viktig for meg. Gud er den jeg tilber, ingen perler kan ta den levende Guds plass. Er det feil å ha et krusifiks på veggen? For meg virker det som om de gjør samme nytten for mange. Det er ikke alltid jeg har Bibelen i min umiddelbare nærhet, perlene som jeg nå assosierer med en del viktige budskaper fra Bibelen, kan være en god «minibibel».
Jeg tror ikke vi kommer noe lenger du og jeg. Vi har iallefall fått kommet med en del ulike synspunkter på Kristuskransen, og på den måten kan kanskje andre selv begynne å tenke mer rundt dette. For det er som sagt ingen tvil om at man bør være kritisk. Jeg har endt opp med et ståsted, du med et annet, og det er iallefall greit for meg. Har vært moro å diskutere dette, siden vi har så forskjellige erfaringer. Hadde vært spennende å høre hva andre tenker også. Guds fred til deg også!
Ps. uten å starte noen ny diskusjon, vil jeg bare påpeke at man ikke trenger være ond fordi man er med i en losje. Og man kan gjøre gode ting, selv om man er det. Men det er en annen diskusjon, til et annet sted.
Mitt mål med diskusjonen er ikke at alle skal være enig eller på noen måte vinne, jeg ønsker bare å opplyse en annen side av saken som for de fleste er ukjent. JC jeg beklager om det jeg sier føles støtende, det er absolutt ikke meningen å se ned på deg på noen måte. Hvis du fortsatt vil skrive litt videre om saken så vil jeg gjerne ha eksempler på hva man konkret skal bli påminnet på med kransen slik du bruker den?
Når vi ser slike nye «produkter» på markedet så bør man gå tilbake til kilden for å se grunnlaget til at dette produktet ble til for å finne ut mer om det. Jeg vil her referere til Motala Tidning(svensk) fra 1999-06-08. I en artikkel der om Frelsarkransen i Klosterkirken forteller Martin Lønnebo hvorfor han mener vi trenger kransen(Kristuskransen i Norge): «(…)noe som finnes i alle andre verdensreligioner. Det er viktig å finne ett bønneband som ALLE kan bruke, uansett religiøs tilhørighet. Derfor valgte vi frelsarkransen, for frelseren har vi ALLE felles.»
Et bønnebånd som alle religioner skal ha i fellesskap??Frelseren(Jesus Kristus) har vi da slettes ikke felles med andre religioner. Her kommer Lønnebo med en stor løgn, og som viser at han arbeider med ekumenik som handler om samarbeid mellom verdens religioner, hvor målet er å bli ett. Bibelen forteller om en slik enhet som skal komme i de siste tider, hvor verden skal styres av en nemlig Antikrist. For at noe slikt skal skje så starter det i det små.
———
Når det gjelder Frimurerlosjen så utgir de seg for å stå på kristent grunnlag, men samtidig er alt så hemmelighetsfullt. Er ikke dette merkelig? Og jeg stiller meg undrende til at de må ha et innad system med grader. Hvor man har noen som står over andre, samt for å komme høyere må man utføre ritualer. Eks på ritualer: legge seg ned i en likkiste for så å bli båret inn i et mørk gravrom (Kilde: http://www.vl.no/kultur/article4634701.ece), noe som er fortalt av en person som har vært medlem av losjen men heldigvis har kommet ut av denne virksomheten.
Mange vil kanskje si at dette er en gutteklubb med sosial samvær, men jeg tror det er noe helt annet og det styres av onde krefter når vi ser hvilke ritualer man har. Det er mye å skrive om emnet, kan nevne at Obama er frimurer og at Hitler også var det, kanskje det forklarer noe av verdensbildet.
Artikkelen om Kristuskransen har tydeligvis vakt sterke følelser og engasjement. Det er bra – engasjement vil vi ha!
For oss i Ungdomsarbeid.no er det viktig å presentere ulike ting som kan være til hjelp og inspirasjon i kristent ungdomsarbeid. Kristuskransen brukes i mange menigheter; i barne-, konfirmant- og ungdomsarbeid. Mange mennesker har opplevd den som en god hjelp til å leve livet sitt sammen med Gud. Det er en god ting. Derfor er det viktig for oss å presentere Kristuskransen som en ressurs. Så vil det alltid være ulike meninger. Kunsten er å være sunt kritisk, samtidig som man bevarer en åpen undring. En krans i seg selv kan ikke frelse noen. Det kan bare Jesus. Det er helt sikkert. Men dersom man gjennom symboler kan se mer av hvem Jesus er, og få hjelp til å leve livet sitt sammen med ham, er det til det gode. Det som bygger opp skal vi ta vare på.
Vi er ulike som mennesker. Det skal vi ha respekt for. Vi har mye å lære av hverandre. Vi nærmer oss Gud på ulike måter. Det viktigste er uansett ikke våre metoder for å nærme oss Gud. Disse metodene kan variere utfra livssituasjon og personlighet. Bibelen, bønnen og fellesskapet med andre kristne er viktige møtesteder mellom Gud og mennesker. Men det finnes også andre steder der Gud møter oss. Gud vil være nær oss. Det er hans største ønske. Gud ble menneske for å gi oss en mulighet til å være sammen med ham. Guds lengsel etter oss er stor. Kristuskransen er en synlig påminnelse om at vi hører sammen med Han som har skapt oss og som vet om hele livet vårt. En slik påminnelse kan være godt å få for noen og enhver.
Som sagt – vi er ulike og har ulike meninger. Og engasjement er supert. Men vi ønsker ikke at samtalen om Kristuskransen skal dreies mot en diskusjon av frimurerlosjen eller andre ting som ikke handler om Kristuskransen i denne sammenhengen. Vi ber derfor om at eventuelle kommentarer om Kristuskransen videre er saksorientert, og inviterer herved flere til å melde seg på i samtalen.
Me har nylig brukt Kristuskransen i vårt barnearbeid, retta mot barn i alderen ca. 6 til 10 år, og det var ein veldig positiv opplevelse! Me gjennomførte det ved at alle barna lagde sin egen krans. Dei fikk utdelt ein armbåndsstrikk, eit ark og fargeblyanter. For hver perle dei fikk utdelt tegna dei perla og skreiv kva me kaller den. Ut frå dei ulike perlene og navnet på dei snakka me om Gud, hans egenskaper, at livet av og til kan vere litt tungt (ørkenperla), at me ikkje alltid trenger å si masse til Gud for at han skal se og høre oss (stilleperla), osv…
Dei bruker nok ikkje Kristuskransen på den måten det i første omgang er tenkt den skal brukes, men det å lage den gav oss ein god mulighet til å fortelle om kven kvar og ein av dei er i møte med Gud og lærte dei nok ein god del. På denne måten blei det ein veldig positiv opplevelse å bruke Kristuskransen inn mot ei nokså lav aldersgruppe.
Har dere virkelig lest hva jeg har skrevet, og fortsatt er det ingen som ser noe kritisk med bakgrunnen til Kristuskransen? Eller tror dere ikke at jeg kan dokumentere det jeg skriver? Har dere helt glemt at Bibelen sier vi må se etter grunnlaget og frukten av treet for å se hva ting er for noe? Jeg er litt overrasket over hvor åpne armer dere har uten noen skepsis… det er trist å se.
Jeg har lest det du skriver, og ser større grunn til å være kritisk til det du sier enn til Kristuskransen.
Jeg skal ikke uttale meg om hverken frimurere eller New Age, jeg sier bare at du er i overkant generaliserende, og at jeg synes du overdriver. Å trekke inn Hitler og konspirasjonsteorier er fullstendig usaklig i denne sammenhengen.
Hvis mennesker føler at det blir lettere å fokusere på bønnen og Jesus med en slik krans, så skjønner jeg ikke hvorfor vi skal være kritiske til det. Ingen tvinger deg til å bruke den hvis du ikke vil. Det er heller ingen som sier at man må kjøpe den fra et bestemt sted; man kan lage sin egen. Selv mener jeg at dette virker som et kjempegodt hjelpemiddel til å fokusere og konsentrere seg når man ber. Jeg synes det er vanskelig å sette av tid til å be, og ikke minst synes jeg det kan være vanskelig å holde fokus. Og det er nettopp fokus dette handler om: fokus på det som betyr noe, nemlig Jesus og vårt forhold til Ham.
Når jeg ber, med eller uten krans, kommer jeg aldri til å tilbe en gjenstand. Jeg kommer aldri til å tenke på hinduisme eller noe av det andre du nevner. Derfor er jeg ikke kritisk. Jeg er kritisk til mye, og jeg synes det er viktig å ikke akseptere hva som helst uten å stille spørsmål. Kristuskransen, derimot, stiller jeg meg udelt positiv til.
Først vil jeg si at jeg ikke er ute etter å spre konspirasjonsteorier eller dømme noen. Derimot ønsker jeg å opplyse, da jeg ikke ser noe i denne artikkelen som ser på andre sider med kransen enn kun å ta imot den med åpne armer.
Det er riktig at ingen tvinger oss til å bruke denne kransen, og det kan helt sikkert gå ann å bruke kransen uten å bli ledet bort fra Gud. Derimot retter jeg kritikk til at dette stadig mer og mer brukes i undervisning av barn og unge (søndagsskolen og konfirmantundervisning). Selv om ingen setter noe krav til å bruke kransen vil de fleste forstå at denne aldersgruppen ikke har kunnskap eller innsikt til å gjøre noe annet enn å ta det imot med åpne armer. Du kan lære denne aldersgruppen nesten hva som helst og de vil ta det imot om man pakker det inn i rett form.
Grunnen til at jeg har dratt inn frimurer i mine innlegg er for å få litt mer dokumentasjon av mine meninger. Ja jeg er fullstendig klar over at kritiske meninger av frimurerlosjen skaper sterke meninger, men det er fordi det som skjer innen losjen ikke er allment kjent.
Hvis jeg skulle ha et armbånd for å huske på mine kjære venner ville jeg da ha hatt mine venner i hjertet eller i mitt armbånd?
Bibelen snakker om de siste tider som vi må få opp øynene at vi er en del av, og i denne tid skal mye skje. Blant annet skal det til slutt være slik at alle mennesker på jorden skal tilbe en gud, nemlig antikrist bortsett fra de som har sin faste tro på Gud. Det skal skje et alvorlig stort frafall av kristne i denne tiden og Djevelen vil jobbe hardere enn noen gang. Så tror man dette kommer til å skje på et blunk? Det tviler jeg sterkt på, det er større grunn til å tro at dette kommer til å skje ved at samfunnet infiltreres av djevelens makt. Selv i de kristne samfunn vil det være de som ønsker å få kristne til å falle fra. Vi ser det allerede i Sverige hvor både Yoga og meditasjon (som er hinduistisk vei til frelse) infiltrert mange menigheter.
Når Martin Lønnebo, som står bak kransen, uttaler at alle religioner har Frelseren felles, bør vel noen reagere? Vi har da ikke Jesus Kristus felles med alle religioner.
Jeg vet dette er harde ord, men vit at jeg deler dette med kjærlighet til alle kristne søsken for at flere skal få opp sine øyne om hva som faktisk skjer i vår verden.
Guds fred!
Jeg tviler ikke på noe slags vis på at du har de beste intensjoner. Det jeg mener er at du i mangel på bedre argumenter trekker inn aspekter som ikke er relevante for saken.
Dessuten synes jeg det er en grov undervurdering av unge mennesker å si at de vil sluke hva som helst rått. Jeg kjenner mange oppegående, reflekterte personer som er ganske så unge; de gjør seg opp sine egne meninger, og er i stand til å tenke selv. Jeg ser ikke problemet ved å la konfirmanter bruke denne kransen hvis de selv har lyst til det.
Jeg tror vi skal være forsiktige med å være skråsikre. Og jeg tror vi skal være forsiktige med å sette den lutherske kirken høyt over andre kirker, og påberope oss den hele og fulle sannhet. Jeg tviler sterkt på at katolikker kommer til å bli dømt annerledes enn oss hvis de bruker rosenkrans når de ber.
Og hva er problemet med at Lönnebo har laget den – frimurer eller ei? Jeg vet veldig lite om hans uttalelser, så jeg skal la være å si noe om dem. Men han er da kristen biskop, og han har en visjon om å forene alle verdensreligioner (ut fra det jeg har lest i svenske Magazinet). Og så da? Er han da ute av stand til å si noe fornuftig om kristen tro? Gjør det automatisk at Kristuskransen er en dårlig idé?
Jeg sier ikke at du ikke har noen poeng i det du sier. Jeg sier ikke at det er galt å være kritisk. Jeg prøver å si at det går an å velge sine kamper. Hva er viktigst: at ungdommer faktisk får trosopplæring, eller at de skal tvinges inn i en konform lære om hvordan de skal be og hva slags forhold de skal ha til Gud?
Hva er viktigst av å fremme kristen tro og lære barn og unge om Jesus, eller å skape større uenighet blant kristne på grunn av bagateller?
Helt sikkert velkjente ord, men jeg siterer likevel Joh.11:25: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør». DET er det viktigste. Troen på Jesus. Og den blir ikke mindre eller «dårligere» om man bruker en krans når man ber.
Det handler om å velge sine kamper. Hvorfor prøve å bekjempe noe som kan bidra positivt?
Godt at du ser jeg bare ønsker alle det beste med det jeg skriver. Så du mener at mine argumenter ikke er gode nok?
Hva sier Bibelen om å vite hva som er mennesker med Guds budskap eller Djevelens budskap? Jo vi skal se på fruktene.
Nå ser vi jo tydelige frukter fra Martin Lønnebo hvor han blant annet vil samle alle religioner og han søker inspirasjon
fra blant annet hinduismen, samt at han er med i en «gruppe»(Frimuerlosjen) som har ritualer hvor folk legges i kister.
Samtidig ser vi hva han uttaler i artikler om sin tro.
PS! Beklager om dette blir langt og om jeg går litt utenfor artikkelens tema, selv om jeg gjør hva jeg kan for å holde med til temaet.
Jeg skal ikke motsi deg om at mange ungdommer er oppegående, men de fleste som både har vært ung/barn eller sett hvordan folk lever i denne
perioden bør se at de blir LETT påvirket. Hvilken bakgrunn har en ungdom til å reflektere over et armbånd de får i konfirmasjonsundervisning?
Selv voksne mennesker er LETT å påvirke i en slik sammenheng og forpakning hvor man tror man er i et trygt og pålitelig miljø, vi har nok
av eksempler på hvor lett påvirkelige mennesker er gjennom tiden.
Alle mennsker skal dømmes likt men de som i TRO og OMVENDELSE har tatt imot Jesus i sitt liv er renvasket for synd. Alle andre vil bli
dømt etter de 10 bud, og den som har syndet utifra budene havner i helvete. Ja dette vet jeg vil få folk til å reagere, men det er ikke
mine ord men Guds ord, les selv hva som står i Bibelen om dette. Jeg er ikke noen som kan dømme hvem som kommer til helvete og ikke, men
jeg vil påstå at katolikkene har så mye vranglære, ut fra Bibelen, at jeg ikke vil anbefale noen å følge den læren.
Jeg vil si det viktigste er at ungdommer får en sann trosopplæring utifra Bibelen, som IKKE går imot Bibelen. Jeg har ikke sagt noe om hvordan man skal be.
Hvis vårt mål er å gi flest mulig ungdommer trosopplæring, uten at denne opplæringen går hånd i hånd med Bibelen vil jeg si at hele opplæringen er
bortkastet. Hva er vitsen å lære bort en falsk lære? Det er nok av mennesker som gjør det allerede og påberoper seg at det er kristendom.
Igjen er det viktigste å fremme en kristen Bibelsk lære om Jesus, ikke utifra kristne tradisjoner men utifra Bibelen. Uenigheten oppstår fordi
mange kristne plukker og velger å se bort ifra deler av Bibelen som sannhet.
Det er trist å se at du tror jeg ikke kjemper for å få til noe positivt. Hva mener du er positivt?
Mine kamper kjemper jeg faktisk for å redde frafalne sjeler som blant annet lever i en tro på at de er frelst fordi en person har fortalt dem det,
men ikke kjenner til Bibelens budskap.
Et spørsmål til slutt. Bibelen forteller oss om falske profeter. Hvordan bør vi i vår tid vurdere om en noen er falske profeter eller ikke?
Guds fred!
Kjære alle sammen! Fint med aktivitet, men nå diskuteres det langt uten for denne artikkelen. Jeg må be folk holde seg til saken, det er heller ikke nødvendig med så lange kommentarer. Det forskjell på kommentar og leserinnlegg. Innlegg om frimurerlosjen er sikkert interessant for noen, men ikke i denne sammenhengen. Det samme om hvem som er profeter i dag.
Vennlig hilsen Morten Holmqvist, redaktør.
kaneda: Jeg beklager for mine lange innlegg og at det går litt utenfor tema. Grunnen for at dette skjer har med å gjøre at INGEN ville ha sett mine argumenter som gode uten at man forklarer bakgrunnen for den (fordi disse tingene er det så lite kunnskap om).
Jeg begynte i det små, men ser at det måtte til mer informasjon rundt mine argumenter. Jeg beklager om jeg virker hard men vi kristne (deriblant også meg selv) må våkne opp fra vår sløvhet. Bibelens ord sier jo også dette. Siden du er redaktør her så vil jeg også spørre hva dere vet om bakgrunnen til Kristuskransen for å stå ansvarlig for artikkelen som publiseres? Hvorfor har dere ikke med flere sider av saken? Blir det ikke litt feil å kun ha med deler av sannheten? Bør vi ikke kjenne til treet ved deres frukter?
I denne sammenhengen er mener vi at det ikke er nødvendig med noe mer grundigere saksframstilling av Kristuskransen. Kanskje vi gjør det en annen gang, men ikke nå. Jeg registrerer at der er vi uenig, og det er greit. Hvis du ønsker mere informasjon rundt dette, send meg en mail på: morten.holmqvist(at)mf.no. Vennlig hilsen Morten Holmqvist, redaktør
Les om Kristuskransen sett i et litt annet lys:
http://pauseknappen.files.wordpress.com/2010/02/kristuskransen-i-et-bibelsk-lys.pdf
Tilbakelinking Vanessa Smith
Kan jeg låne din artikkel om Kristuskransen til vårt menighetsblad? Du vil oppgis som forfatter.
Hei!
Så lenge du oppgir Idun Strøm Sefland som forfatter, og Ungdomsarbeid.no som kilde, så må du gjerne bruke artikkelen!
Mvh.
Tor Olav Gauksås, redaktør