Skrevet av Kristian Nesbu Vatne
Via Twitter og @andreasgravdal kom jeg over en rapport om ungdom (PDF-versjon) fra McCann Worldgroup fra mai 2011. Tittelen ”The Truth About Youth” kan vel diskuteres, men rapporten inneholder en del spennende funn. De har spurt 7000 ungdommer fra flere land i verden (b.la. China, Spania, Brazil, USA, Storbritannia), om hva det er som motiverer dem. (De brukte både kvalitativ og kvantitativ metode.) Rapporten er nok i utgangspunktet ment for bedrifter som retter seg mot ungdom og den er meget pent visuelt utført.
Ungdommene ble gitt en serie av utsagn som de skulle rangere, og disse utsagnene hørte til 16 ulike typer motivasjonsfaktorer. De tre motivasjonene som ble rangert høyest i alle land var: Commune (behovet for forbindelser, relasjoner og fellesskap), Justice (nødvendigheten av sosial eller personlig rettferdighet, å gjøre hva som er rett, å være en aktivist) og Authenticity (nødvendigheten av å se ting som de er).
”Commune”, behovet for forbindelser og fellesskap, ble rangert som den viktigste motivasjonsfaktoren i alle land. Rapporten mener at ved å se på hva de unge svarer på spørsmålet om hvordan de ønsker å bli husket, så får man et bilde av hvor viktig relasjoner og fellesskap er for denne generasjonen. De vil bli husket som personer som var elsket av mange, som tok vare på familie og venner og endret verden til å bli et bedre sted. Utseende, makt og innflyteses rik er de minst viktige kvalitetene.
”Authenticity” handler om at ungdommene ønsker å være ekte og de verdsetter sannhet som den viktigste faktoren de søker hos venner. De er opptatt av sannhet hevder rapporten og viser til at på Internett finnes det en overflod av sann og usann informasjon om alt. Derfor må man jobbe med å finne det som er sant. I Chile sa noen ungdommer at det autentiske motiverer dem fordi i dag finnes det ikke originaler, alt er en kopi av en kopi av en kopi.
”Justice” kom rett bak ”commune” som den nest mest motiverende faktoren. 2011 har vært et år for sosial rettferdighet hevdes det, og det vises til hvordan unge og voksne i den arabiske verden demonstrerte og fikk kastet lederne i blant annet Tunisia og Egypt. Her spilte også sosiale medier en viktig rolle for organiseringen av demonstrasjonene. Rapporten sier at det er et komplekst forhold mellom disse to; sosiale medier og aktivisme. Vi vet også at sosiale medier spilte en viktig rolle i rose-markeringene etter 22/7. Den store markeringen på Rådhusplassen i Oslo var reslutat av en liten Facebook event som vokste seg meget stor.
Teknologi er en viktig faktor for alle punktene, for den knytter folk sammen. Ungdommene fikk en liste over forskjellige ting (kosmetikk, bil, passet deres, mobilen og luktesansen), og ble fortalt at hvis de bare kunne beholde to av tingene, hva ville de valgt? 53% av de mellom 16 og 22, og 48% av de mellom 23 og 30 ville gitt opp luktesansen for å beholde teknologitingene deres. Teknologi er blitt en integrert del av ungdommene – nesten som en av sansene, ifølge rapporten.
(Dette var et lite referat. Les rapporten selv her.)
Hvordan høres dette ut for dere som er ute i ungdommens hverdag? Stemmer disse funnene med norske ungdommers virkelighet?
Her er en oppsummering fra rapporten:
DET ER VEL IKKE ALLE UNGDOMMER SOM ER SÅ ILLE SOM ALLE TROR. det er mange ungdommer som har det som vanlig som alle.
@03d6a58901f9858228da703b27d06311:disqus Det er helt sant at «ikke alle ungdommer er så ille som alle tror». Det er heller ikke det jeg sier i artikkelen. Det er det motsatte. For undersøkelsen viser at ungdom har høy kompetanse på ny teknologi, de søker ekte vennskap, de leter etter sannheten og de er opptatt av rettferdighet. Dette er positive betegnelser på ungdommer i dag.
Hei! Kunne du tenkt deg å utdype, for jeg skjønner ikke hva du sikter til?
/Tor Olav, redaktør